Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gustav Smith: Litt om vår musikkultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Litt om vår musikkultur.
og billedkunst har et lite tydhørt og våkent publikum, hvor
tidens tanker er under diskusjon. Dette har stor betydning.
Kampen om tidens tanker bringer blikket samtidig både bak
over og fremover, har derfor lett for å ta interessen fangen.
Seiv om disse lydhøre og våkne mennesker ikke er mange,
holder de frern og forfekter sine meninger der finnes
nemlig ikke passivitet og deres tro, fagkunnskaper og smak
blir kjent i større kretser. Kanskje man ikke anerkjenner
nogen autoritet, men dette lille publikum får allikevel en slags
autoritativ virkning; det setter sitt stempel på omgivelsene
I begynnelsen ser vi det kanskje ikke på annet enn at fneng
den har en viss skyhet for å blottstille sig; det hører jo med
til god tone å være orientert i åndslivet. Av den grunn pla
serer de f. eks. ikke hvad som helst på sine vegger eller i
bokskapet. Om dette i begynnelsen skjer uten saklig og bare av
konvensjonell interesse, kan opfattelsesevnen vekkes litt efter
hvert; ofte befordrer det en saklig interesse. Har det skjedd
ut fra ynkelige premisser, kan det allikevel skaffe tankestoff
man ikke blir ferdig med, og som senere kan gi tilværelsen
rikere innhold. La oss derfor ikke ringeakte den skyhet for
kritikk og den anstendighetsfølelse som gjør at det lille
publikum drar et større efter sig de «følger med» som de
kaller det.
Overfor tonekunsten viser der sig ingen tegn til denne
almindelige honnør. Tenk f. eks. på notehyllen! Hvad finnes
ikke der nettop hos dem som er så forsiktig med hvad de
har i bokskapet og på veggene? Og tenk på hvordan musikk
vennen «følger med» som jeg nevnte. Det gjør han jo ved
å høre tidens stjerner fremføre hundreårgammel musikk.
Unektelig en underlig måte å følge med på.
Når vi tar i betraktning hvor grådig menneskene kaster sig
over musikken, er det merkverdig at de akkurat her skal bli
sittende fast uten veiledning. Ja, alle de tusen som vil i så intim
kontakt til tonekunsten at de søker veiledning, også de søker
forgjeves. Gjennem sang, klaver- og fiolinspill håber de på den
intimere forbindelse, og legger ikke merke til at deres kunst
neriske reseptivitet stenges av alle de faglige interesser, som
tvinges inn på dem. Jo ivrigere de er, desto fastere blir de
forankret i disse spesialinteresser. Til slutt ser de ingen vesens
forskjell mellem tonekunst og interpretasjonskunst altså
463
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
