Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gustav Smith: Litt om vår musikkultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Litt om vår musikkultur.
Gustav Smith:
klaverkunst, fiolin-, sangkunst o. s. v. Og forskjellen er i
grunnen like stor som mellem diktekunst og resitasjon.
Litteraturen trenger vi ikke bare å få resitert; den vil vi
også lese, lese hjemme når det passer oss. Og vi vil ikke
bare være uavhengig i tid, vi nøies heller ikke med at noget
tilfeldig presenteres oss vi vil seiv velge stoff. Ellers fikk
vi ikke den berikelse og tilfredsstillelse som diktekunsten
gir. Slik burde det også være i musikk. Hjemme behøver
ikke «uttrykket» stå i forgrunnen, musikken behøver ikke tolkes
for andre; her kan den reproduseres for eget behov og inn
trykket være avgjørende. Men da må man kunne finne sig
til rette i tonene, ordne, gjøre sig bruk av og beherske lone
materialet, og det er nettop den egentlige opgave for en ele
mentær veiledning. Her er det alle de lusen trenger hjelp.
Enten de er vokalister eller instrumentalister er det like nød
vendig, og den skulde være obligatorisk for alle som søkte
undervisning i musikk. Tolkningen fikk komme senere; den
er jo bare for de få undtagelser. Til legmannen stiller den
iallfall så store fordringer, at de lukkes ute som kunde bli
det beste og mest levende publikum de som slett ikke har
tid til å spandere flere timer daglig på bare en av sine inter
esser, og det er dem det gjelder å samle gjennem en ele
mentær orientering.
Da kunde vi håpe på et virksomt publikum i musikk
også, som i de andre kunster. Nu har vi jo bare små
publikummer i sangkunst, fiolin- og klaverkunst, og de trekker
hver i sin retning. Andre «førende» krefter har vi dessverre
ikke, og efter européisk målestokk står vi uhyre langt tilbake
her. Den musikk som nu settes i verk for å høine kulturnivået
kan neppe gjøre positiv virkning, før der arbeides for at
kunstnerisk vurdering kan få den hedersplass som nu optas
av interpretasjonsvurderingen. Musikkulturen tenkes så altfor
meget som lydkultur her oppe hos oss, at det kan merkes
både i pressen, den ofientlige administrasjon og almindelige
tankegang. Det kan også merkes i den stilling man inn
rømmer komponistene med deres ikkelydende virksomhet.
Vi må vurdere hvad den egentlige kulturfaktor inneholder av
åndelig potens, hvis vi skal søke å nå det centrale område
av musikalsk liv.
Gustav Smith.
464
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
