Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. B. Metta: Fordommene i vesterlandsk historieskrivning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
V. B. Metta.
Og når i de engelske historiebøker dronning Maria er kalt
den blodige, derimot ikke Elisabet, så kommer det hoved
sakelig derav at de fleste engelske historikere har vokset op
i den protestantiske tro.
Man kan lese om slaget ved Waterloo, engelske, tyske
og franske bøker. Av de engelske beretninger vil man få
det inntrykk at det var Wellington som slo Napoleon. I de
tyske historiebøkene blir det derimot slått fast at Napoleon
vilde ha seiret om ikke Bliicher i siste øieblikk var kommet
Wellington til hjelp. Og ifølge de franske forfattere tapte
Napoleon slaget ved et rent tilfelle, ikke på grunn av Wel
lingtons og Bliichers overlegne feltherrekunst.
Den forutinntatthet jeg her har vist i en del eksempler er
i samtlige tilfelle av den art at de fleste tenkende lesere kan
øine tendensen ved å sammenligne den ene bok med den
annen. Meget vanskeligere er det åfå tak på den forutinn
tatthet som er skapt av en hel verdensdels opfatning. Den
er ikke desto mindre et stadig tilbakevendende fenomen.
Det ligger i sakens natur at den vesterlandske historiker be
trakter de vesterlandske folks utvikling som normen for
utviklingen overbodet. Enten betrakter han det som en stil
tiende forutsetning eller også slår han det uttrykkelig fast
at Østens folk bare kan utvikle sig efter Vestens linje. Så
smigrende denne opfatning enn kan være for hans egen og
hans leseres selvbevissthet, den er saklig helt übegrunnet.
Den lar åpenlyst hele Østens historie ut av betraktning:
Indias og Kinas, Persias og Tyrkiets, disse folks utvikling
har nemlig fulgt helt andre veier. Og likeså fullstendig lukker
den øinene for den mulighet at de vestlige folks storhet
kanskje ikke er vedvarende; kanskje det som idag ser ut som
et fremskritt i virkeligheten er et skritt mot undergangen.
Er det f. eks. så helt sikkert at fremtidens historiker vil se
kvinneemansipasjonen i det samme lys som profetene av idag?
Er det ikke den mulighet at man vil se den som et tegn på for
fallet i det vesterlandske samfund, et forfall som kanskje
allerede er en kjensgjerning?
De historiske verker som er skrevet av orientalere og fra
orientalsk synspunkt om Vestens land er ennu praktisk talt
betydningsløse for Vesten, de er ikke engang översatt til
vesterlandske sprog. Disse historiske verker vil først få be-
466
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
