Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trygve Tveteraas: Publikum i åttiårene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Publikum i åttiårene.
Naiviteten stiger frem med en gang. At det ikke er tids
avstånden som gjør dette viser ikke minst de innlegg som
de naturalistiske kunstnere kom med; artikler av Krohg og
Werenskiold er såvisst ikke preget av naivitet.
Naivitet er ikke den dårligsle forutsetning for tilegnelse
av kunst. Den er nemlig ofte forenet med en viss oprinde
lighet og friskhet. Men hos disse mennesker var den som
bekjent forenet med en steril konservatisme. Allikevel er
det naiviteten som er den mest sympatiske egenskap ved dem.
Når disse mennesker stod foran et landskapsbillede, så
foretok de nemlig i tanken en tur til fjells eller til kysten.
Om et høifjellsbillede av Diesen skrev en kritiker: «Er vi paa
«Vidden» i «Jotunheimen» eller hvor er vi. Naa det kan og
saa i Grunden være det samme. Til Fjelds er vi i alle Fald
komne.» Og om et billede av Grimelund sier en kritiker, at
« Luften og Slemningen ved den noget tunge Havvind er vak
ker og tiltalende», men han klager over at det er hengt så
meget fisk op til tørring. Uttrykket «den noget tunge Hav
vind» viser jo tydelig at man følte et billede likeså meget
som man så det. Delte trer også frem i andre kritikker.
I et landskapsbillede ønsket derfor publikum å se den
ville, überørte natur, fjell, skog og sjø. Men naturalistene
tok ofte sine motiver fra selve byen, fra selve Kristiania. Pu
blikum regnet dette for en hån mot alle skjønnhetsbegreper.
En by var efter den tids mening ikke noget å male. Der
støtte man på fabrikker og telegrafstolper og lignende prosai
ske ting. Ja, seiv gater og hus blev regnet for å være altfor
prosaiske og uskjønne til å være verd målerisk behandling.
Diisseldorferne hadde derfor også undgått byen. For dem
var Kristiania bare et sted de reiste igjennem på vei fra
Diisseldorf til høifjellet og tilbake igjen.
Men da naturalistene i begynnelsen av åttiårene kom
hjem fra utlandet og slo sig ned i Kristiania, da stillet de
sine staffelier op overalt i byen. Thaulow malte Egertorvet,
andre stod på Hammersborg, andre på Kampen eller i Oslo.
Overalt fant de gode motiver, men publikum var forarget.
I en kritikk over et billede av Thaulow kommer Aubert
inn på publikums naive kunstsyn. Han sier at han tildels
har samme syn seiv og forsvarer dette. Thaulow bar nem
lig malt skiddent vann, og Aubert mener at dette er for-
517
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
