Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ernst Wolgast: Den folkerettslige side av Grønlandsspørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den folkerettslige side av Grønlandsspørsmålet.
ikke kunde betraktes isolert, men at den norske ydelse
overfor Danmark var en gjenydelse for noget Danmark hadde
ydet Norge, at den med andre ord var ækvivalent for
Danmarks anerkjennelse av Norges suverenitet over Spitsber
gen; dette har vært den danske påstand siden 1921. For å
fortolke innholdet av viljeserklæringene må man da undersøke
om denne danske anerkjennelse var en tilsvarende verdi
full tjeneste overfor Norge eller om den for Danmarks
vedkommende virkelig betydde en ydelse. Dette tør neppe
være et omtvistet spørsmål i det tilfelle at Norge var sikker
på suverenitet over Spitsbergen også uten dansk bistand. På
den annen side hadde Danmark ikke nogen interesser på Spits
bergen slik som Norge har det på Østgrønland. At Danmark
ikke hadde slike interesser var grunnen til at danskene i Spits
bergen-overenskomsten blev ansett som upartiske i visse
spørsmål.
Så er det en opfatning som hevder at den norske erklæ
ring ikke betydde en gjensidig rettshandel, men en «ensidig»
d. v. s. at den betydde anerkjennelse. (Norge benekter
muligheten av en slik opfatning bl. a. på grunn av den munt
lige form og den senere danske anmodning om skriftlig
bekreftelse i 1921). Var denne opfatning riktig, måtte det her
dreie sig om en av disse viljeserklæringer, ifølge hvilke en
bestemt tilstand, et bestemt krav o. s. v. skal anerkjennes som
rettmessig. Hadde Norge avgitt en slik viljeserklæring så vilde
det dermed ha anerkjent en tilstand eller et dansk krav.
Norge vilde dermed ha anerkjent dette kravs berettigelse, og
nogen overenskomst med Danmark vilde derfor ha vært
unødvendig. Den konkrete virkning av en slik anerkjennelse
vilde i høi grad foruten av selve objektet avhenge av de
omstendigheter under hvilke den er blitt til. Her vilde det
likeledes spille inn om den norske erklæring hadde nogen
forbindelse med den danske anerkjennelse av Norges suve
renitet over Spitsbergen. I virkeligheten bragte også den
danske minister i sin samtale med Ihlen 14de juli 1919
den danske anerkjennelse av suvereniteten over Spitsbergen
på bane, og han gjorde det visstnok før han gikk over til å
tale om utvidelsen av den danske suverenitet over hele Grøn
land. De offisielle norske beretninger om samtalen går ut
på at den danske minister behandlet de to anliggender isolert.
539
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
