Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ernst Wolgast: Den folkerettslige side av Grønlandsspørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ernst Wolgast.
Det vilde være av betydning å kjenne til den danske regierings
instruks som førte til samtalen av 14de juli 1919, om
den gikk ut på at de to saker skulde behandles under ett.
Det vilde videre være av avgjørende betydning å få greie på
om den danske minister har fullført sin instruks på en slik
måte at Ihlen helt opfattet hvad den innebar. Til en avgjø
relse av spørsmålet vilde det være et holdepunkt om de
notiser Ihlen har vedføiet aktene er helt nøiaktige eller ikke.
Den norske anerkjennelse kunde forøvrig ha kommet i
stand såvel übetinget som betinget. Det vilde eventuelt ikke
ha vært nødvendig at betingelsen hadde vært fremsatt (en
folkerettslig anerkjennelse er ikke tiendtlig overfor betingelser),
idet også helt selvinnlysende betingelser er mulige. Norge
hevder da også at dets erklæring er gitt på den selvinnlysende
betingelse at den ikke måtte resultere i en utvidelse av det
danske monopol over hele Grønland, en påstand som er
helt klar når man tar i betraktning de norske næringsinter
esser på Østgrønland. Det danske monopolsystem avviker
i høi grad fra moderne kolonialpolitiske prinsipper. Det tør
derfor være et spørsmål om Norge virkelig måtte regne med
at Danmark vilde utvide sitt monopolsystem til å gjelde hele
Grønland. Som den foreliggende tilstand anerkjennelsen skulde
gjelde, må man betrakte selve den danske suverenitets beståen
eller utvidelse over hele Grønland, Dette er åpenbart med
stigende klarhet blitt den danske hovedpåstand. Norge hevder
at Danmark seiv i 1919 betraktet Grønland som terra nullius,
og påberoper sig den i hvert fall bemerkelsesverdige skrivelse
fra den danske innenriksminister av 2nen november 1916 til
den danske riksdagskommisjon som hadde hatt med salget
av de dansk-vestindiske øer å gjøre.
Fra dansk side gjelder følgende argumentasjon som ganske
vesentlig: I 1919 hadde den danske suverenitet slett ikke
behøvd nogen norsk anerkjennelse, ti meningen med en slik
anerkjennelse var bare den at angjeldende stat fikk anledning
til å gjøre rettslige krav gjeldende i fall vedkom
mende stat kunde fremsette slike krav. Det
var ikke meningen at dens tilslutning var en nødvendig forut
setning for rettsvirkningens realitet; seiv om utenriksminister
Ihlen i 1919 overbodet ikke hadde svart, så vilde rettsvirk
ningen vært nøiaktig den samme; her måtte den folkerettslige
540
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
