Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ernst Wolgast: Den folkerettslige side av Grønlandsspørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den folkerettslige side av Grønlandsspørsmålet.
gå til okkupasjon. Efter denne opfatning skulde imidlertid
Danmark ha brutt avtalen ved vedtagelsen av Grønlandsloven
(1925) eller ved sine mestbegunstigelsestraktater med England
og Frankrike. Norge hadde da to alternativer: Enten å kreve
skadeserstatning (naturalrestitusjon) eller å tre tilbake fra trak
taten. c. Avtale om et traktatfritt område utenfor
de 9 artikler. Efter denne opfatning var ikke partene bun
det utover de 9 artikler. Med hensyn til suverenitetsspørs
målet var situasjonen den samme som før 1924. Forsåvidt
kunde Norge okkupere, d. Ingen avtale i suverenitets
spørsmålet (og derfor et traktatfritt rum ved siden av de 9
artikler; man har ikke villet eller ikke kunnet komme över
ens på dette punkt. e. Stilltiende overenskomst om
dansk suverenitet til tross for det norske forbehold;
bestemmelsene i de 9 artikler forutsetter at en stat besidder suve
renitet, og denne stat kan bare være Danmark; delte er en
dansk opfatning. Norge skulde dermed stilltiende ha anerkjent
den danske suverenitet. Man må her spørre om denne slut
ning muligens er sterkere enn det efter dansk opfatning
temmelig svevende forbehold som Norge gjorde gjeldende.
Forbeholdet om suvereniteten föreligger i to likelydende noter.
Den danske note er formet som et svar på den norske og
kunde derfor opfattes som en protest. For å fortolke forbe
holdsnotene riktig, må man ta i betraktning forhandlings
protokollen av 28de januar 1924. videre den kjensgjerning
at forbeholdsnotene hadde samme ordlyd på grunn av avtale.
Ett bør i hvert fall stå fast: Forbeholdsnotene bør like
lite som overenskomstens 9 artikler forståes isolert eller bare
efter sin ordlyd. De må langt mer forståes i sammenheng
med begivenhetene som helhet, i siste instans med henblikk
på tro og love og med særlig henblikk på den ultrykkelige
betoning av vennskap og samhør i g h e t som begge
parter fremkom med både da forhandlingene tok sin begyn
nelse og da de sluttet.
Tar man i betraktning alt det som skjedde i 1924 og
senere vil det riktigste være å anta at der ved siden av de
9 artikler virkelig består et traktatfritt område.
I henhold til denne opfatning kunde Norge gå til okku
pasjon naturligvis under forutsetning av at Danmark ikke
hadde fått suverenitet før 1924 eller hadde den fra gamle dager.
543
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
