Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ernst Wolgast: Den folkerettslige side av Grønlandsspørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ernst Wolgast.
orientering. I hvert fall ledes det internasjonale samkvem av
den grunnsetning at enhver stat må seiv kjenne sine interesser.
Var monopolsystemet folkerettsstridig, så lå naturligvis saken
gunstig an for Norge forsåvidt som en stat ikke behøver
å regne med en annen stats folkerettsstridige handlinger. Det
er imidlertid ikke sikkert at monopolsystemet, om det strider
mot grunnsetningen for moderne kolonialpolitikk, at dermed den
samme virkning vilde inntre som hvis det var folkerettsstridig.
Ved påstanden om at man må ta hensyn til de norske
forfatningsinnskrenkninger av den utenrikske forpliktelses
kompetanse hos utenriksministeren, vil det spille en rolle om
hvorvidt Danmark kunde avkreves kjennskap til de norske
bestemmelser. Det kunde gi et visst holdepunkt at Danmark
seiv har påberopt sig den norske forfatningsrett (note av
17de mars 1923).
Til slutt en bemerkning som går på både innholdet av
den norske erklæring og dens bindende karakter. Danskene
hevder: Erklæringen blev avgitt først efter 8 dagers overveielse
i statsråd. Altså må den ha bindende kraft. Hertil kan man
innvende: Er ikke den overordentlige übestemthet i ordlyden
overveiet og villet, i motsetning til f. eks. det franske og det ita
lienske svar? Dette vilde igjen ha til følge at der föreligger
grunn til å ta erklæringen «tel quel» uten hensyn til hvad den
norske utenriksminister må ha tenkt personlig den 23de juli
1919 eller senere.
11. Østgrønlandsavtalen av 1924. Det ser ikke ut
til at Danmark påstår at Norge har brutt avtalen. Det kom
mer her mest an på hvorvidt partene har forbeholdt sig sitt
grunnstandpunkt i suverenitetsspørsmålet (hele Grønland
dansk, i hvert fall Østgrønland terra nullius). Fem opfat
ninger synes da mulige; a. Avtale om at partene er bundet
til sin grunnopfatning. Efter denne opfatning kunde man ikke
så lenge overenskomsten gjaldt gå til okkupasjon, et forhold
som ikke er av betydning for Danmarks vedkommende. Dette
er muligens en dansk opfatning. Om den giengir overens
komstens mening vil best kunne avgjøres ut fra de motiver
som ledet partene til å inngå overenskomst. b. Avtale om
å avstå fra slike statshandlinger på Østgrønland så lenge
overenskomsten varte (den såkalte avtale om å stille suve
renitetsspørsmålet i ro). Norge skulde altså «an sich» ikke
542
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
