Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ernst Wolgast: Den folkerettslige side av Grønlandsspørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den folkerettslige side av Grønlandsspørsmålet.
altså Grønland en norsk koloni likesom Island og Færøyene,
så fikk Danmark ved Kielertraktatens artikkel 4 rettigheter over
Grønland i samme territoriale utstrekning som Norge hadde
hatt den. Det er her spørsmål om det 19de århundres reg
ler (smlgn. Berliner Kongressakte art. 35) om at der til
erhvervelse av suverenitet kreves effektivt herredømme, også
gjaldt ved år 1721, 1776, 1814. Ordene i forordningen av 18de
mars 1776 om at fremtidige utvidelser av monopolet måtte
følge efter nøie angivelse av grensene for de respektive områ
der, synes å tyde på at forordningen er truffet i overensstem
melse med de nevnte regler. Var det motsatte tilfellet, så
vilde i 1814 hele Grønland ha vært en norsk koloni. Ved
Kielerfreden og ved det dansk-svensk-norske opgjør i årene
1819—1821 vilde da likeledes hele Grønland ha tilfalt Danmark.
I handelstraktalene av 1826 og 1856 vilde da Norge bare ha
anerkjent Danmarks overhøihet på ny, og det vilde i 1919
bare ha dreiet sig om en slik fornyet anerkjennelse som ikke
i og for sig var nødvendig. Den danske hovedpåstand er
altså at Grønland før 1814 mer og mer tilhørte Danmark og
at Grønland i 1814 i det minste er «forblitt dansk» ikke
avstått til Danmark. Danmark må følgelig hevde videre at
anerkjcnnelsen fra de Forenede Stater, England, Frankrike,
Italia o. s. v. folkerettslig sett ikke var nødvendig
Overfor denne påstand som formodentlig er den danske
hovedtese, står det faktum at Danmark inntil 1919 og 1931
ikke har utøvet effektivt herredømme, i hvert fall ikke over
Østgrønland bortsett fra Angmagssalik siden 1894 (en særstil
ling inntar en eskimokolonisering ved Scoresbysund). Det
danske videnskapelige arbeide har her juridisk sett neppe
nogen betydning. Det 19de og 20de århundres folkerettslige
prinsipper forlanger imidlertid effektivt herredømme, og begge
parter har hittil bygget sin argumentasjon på denne grunn
setning. Har eventuelt Danmark derelinkvert («avståltfra»)Grøn
land bortsett fra de effektive kolonier, forsåvidt det særlig
med hensyn på Østgrønland, hvis lengde er som fra Nord-Norge
til Neapel, ikke har utøvet effektiv suverenitet? Dette spørs
mål lar sig stille når man ser bort fra at dereliksjon forlanger
tydelig handling. Man kunde si at Grønland i hvert fall en
gang før i tiden var et hele i verdens bevissthet, så opstod
der imidlertid interesser, og interesser spalter som regel men-
545
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>