Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ronald Fangen: Aldous Huxley
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Aldous Huxley.
menneske eller miljø; man får dem som oftest indirekte,
inne i samtaler eller brev eller utdrag av en av persone
nes optegnelser: men får man dem direkte er det alltid fort,
næsten asketisk, - eller som påskudd til en betraktning.
Hvor er det ikke fjernt alt sammen fra vedtatt romanform
her i Norge hvor seiv kritikken gripes av panikk om en bok
skulde slumpe til å inneholde en stakkars abstrakt diskusjon.
Hvad det i det hele tatt gjelder for Huxley er ikke alene
å gi personenes skiftende sinnstilstand (han tilhører forsåvidt
ikke den metode som kalles Stream of Consiousness-metoden)
men å fiksere et mentalt miljø. Den ytre skildring og de
påtagelige begivenheter bruker han bare når også de tjener
til å belyse hele mentaliteten hos de menneskene han har
utvalgt sig og den krets og den bestemte tid de tilhører.
Kretsen er, som nevnt, engelsk overklasse og kunstnere
som av en eller annen grunn lever i overklassen. Tiden er
i alle hans romaner tiden efter krigen.
Huxley har stor skikkelsesdannende evne, stor fantasi og
han elsker å tumle et stort persongalleri. Hans første romaner
virker litt spinkle og så kaprisiøse i sine utgangspukter at de
utelukkende har interesse som overlegne jongleringsprøver,
skjønt man jo også i dem merker hans nøkternt viden
skapelig-nysgjerrige blikk, men først i «Those Barren Leaves»
leverer han en virkelig fremragende roman, som er et
gyldig uttrykk for hans egenart og hans særlige hensikter.
Boken foregår i Italia på et gammelt slott som en rik
engelsk dame, mrs. Aldwinkle, har kjøpt. Som i «Crome
Yellow» hender det utelukkende at det stadig kommer
en del mennesker på besøk til henne. Det er en situasjon
Huxley elsker å skildre; et slikt rikt sted med så og så mange
mennesker som i grunnen ikke har noget annet å gjøre enn
å snakke sammen, flirte, diskutere, ta utflukter, få tiden til
å gå; hvor gjerne de så vil skjule sig for hverandre utleverer
de sig uavbrutt. Og hans stadige hovedopgave: å gi et men
talt miljøbillede løser næsten sig seiv når han følger deres
snakk og tilfeldige slentrende tilværelse.
Hos mrs. Aldwinkle befinner sig bl. a. en engelsk roman
forfatterinne som heter miss Thriplow. Hvad er det ikke
551
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
