Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Vogt: Den socialøkonomiske videnskaps samfundsmessige stilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johan Vogt.
Jæger, «begynte det økonomiske livs problemer å vekke
nogen dypere interesse.»
Karl Marx har gitt denne bundethet av den kapitalis
tiske verdens kategorier betegnelsen «fetisjisme». Forestillin
gen om de kapitalistiske kategoriers selvstendige, absolutte
tilværelse er så å si av religiøs natur: «For å finne en ana
logi,» skriver Marx, «må vi flykte til religionenes tåkeverden.
Her synes produktene av menneskenes egne hjerner å være
begavet med selvstendig liv, og å stå i forhold til hverandre
og til menneskene som selvstendige skikkelser. Slik er det
også i vareverdenen, med de menneskelige henders produk
ter. Dette kaller jeg den fetisj-dyrkelse, som kleber sig ved
arbeidsproduktene, så snart de blir produsert som varer, og
som derfor er uadskillelig fra vareproduksjonen.»
Denne bundethet har sin fasteste støtte, sin hovedborg,
i den moderne socialøkonomiske videnskaps teoretiske op
bygninger.
Vi må, når vi skal undersøke det kapitalistiske samfund
og dets lover, ta vårt utgangspunkt i det kapitalistiske sam
funds spesielle former. Den almindelige moderne socialøko
nomi har tatt det motsatte utgangspunkt. Den almindelige
socialøkonomi søker ved sin behandling av teoretiske pro
blemer i størst mulig grad å abstrahere nettop fra de spesi
elle samfundsmessige former.
Robinson er i overensstemmelse dermed denne alminde
lige socialøkonomiske videnskaps yndlingsfigur. Robinsons
problemer er de generelle økonomiske problemer. Denne
almindelige socialøkonomi lar dog Robinson på den øde ø
uten yidere operere med det kapitalistiske samfunds spesielle
kategorier, med kapitalrente, profitt og grunnrente, uten at
det overbodet synes å falle denne socialøkonomi inn, at vi
her har å giøre nettop med samfundsmessig bestemte kate
gorier. Ricardo har avgitt det klassiske eksempel på denne
behandlingsmetode. Urfiskeren og urjægeren lar han straks
bytte fisk og vilt i forhold til den arbeidstid som er ned
lagt i disse bytteverdien «Ved denne anledning,» tilføier
Marx, «henfaller han til den anakronisme å la urfiskeren
og urjægeren ved beregningen av sine arbeidsredskaper råd
spørre de annuitetstabeller som var gangbare på Londoner
børsen i 1818.»
574
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
