Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Vogt: Den socialøkonomiske videnskaps samfundsmessige stilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den socialøkonomiske videnskaps samfundsmessige stilling.
Den almindelige socialøkonomiske videnskaps bundethet
av det kapitalistiske samfunds kategorier lar den opfatte det
kapitalistiske samfunds kategorier som generelle kategorier,
som absolutte kategorier, med samme gyldighet for Robinson
på hans øde ø, og for det kommunistiske samfund, som for
det kapitalistiske samfund.
Denne fetisj-dyrkelse av det kapitalistiske byttesamfunds
former lar den moderne socialøkonom stanse op overfor de
tidligere samfundsformers problemer, og har derved samtidig
lagt en uoverskridelig kløft mellem den moderne teoretiske
socialøkonomi og den almindelige historievidenskap, som to
videnskapsgrener uten nogensomhelst fruktbar forbindelse med
hinannen.
Denne bundethet av de kapitalistiske kategoriers begreps
verden, «fetisj-dyrkelsen» av de ytre former, stiller sig samti
dig op som en autoritær censur-instans endog mot den rent
forstandsmessige erkjennelse av disse kategoriers betingede
karakter.
Problemet om samfundsmessig bestemte hemninger ved
behandlingen av samfundsmessige forhold eller ved behand
lingen av individuelle forhold av samfundsbestemt karakter,
danner i våre dager et hovedkapitel innenfor den del av den
moderne videnskap, som har tatt menneskehetens samfunds
messige utviklingshistorie op til undersøkelse. Den moderne
psykologi avgir et illustrerende eksempel på dette samfunds
messig bestemte hemningsproblem. «Jeg vil vise Dem,» såle
des innleder Freud sine «Forelesninger», «hvorledes hele ret
ningen av Deres tidligere oplærelse og hele Deres vante tenke
måte uundgåelig måtte gjøre Dem til motstander av psyko
analysen, og hvor meget De må overvinne i Dem seiv, for å
bli herre over denne instinktmessige motstand». De sam
fundsmessige forhold, den samfundsmessige sanksjon, har
ved herskende moralforestillinger og opdragelse bygget op et
system av übevisst «censur» mot erkjennelse av underlig
gende krefter.
Vi slår ved forskningen av det kapitalistiske samfund og
ved undersøkelsen av dets tilgrunnliggende lover overfor en
samfundsmessig bestemt censur, en samfundsmessig bestemt
barriere, av ganske overordentlig motstandskraft. Vår tanke
gångs bundethet av den umiddelbare ytre forestillingsverden
575
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
