Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Vogt: Den socialøkonomiske videnskaps samfundsmessige stilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johan Vogt.
Johan Vogt: Den socialøkonomiske videnskaps samfundsmessige stilling.
fundets interesser er i realiteten representert ved en form av
standard-produktivitet, de enkeltes interesser ved forskjellige
former for verdi-produktivitet. Heri ligger en reell interesse
konflikt.»
Vi må svare Frisch: Den reelle interessekonflikt er ikke
«raere komplisert». Den er mindre komplisert. Den er, for
såvidt man har overvundet de kapitalistiske kategoriers
censur ganske enkel og lettfattelig. Hvad Frisch vagt fore
stiller sig som en «form av standard-produktivitet» er det
socialistiske samfunds produksjonsmåte : problemet om opnå
else av en størst mulig produktmasse, i forhold til det ned
lagte arbeide, helt frigiort fra det kapitalistiske byttesamfunds
bundne former.
Frisch avslutter sin fremstilling med den følgende be
merkning: «I siste instans faller vurderingen av interesse
konflikten utenfor den rene teori. Den blir til gjenstand for
subjektivt skjønn: Hvilken type av standard-produktivitet repre
senterer det samfundsmessige ideal?» Problemet om det
bestående motsetningsforhold mellem samfundets produktiv
krefter av idag og de bestående samfundsmessige former sky
ves således ut av den teoretiske økonomi, som et politisk
problem, underkastet subjektivt skjønn.
Den klassiske økonomi, Adam Smith, stillet sig bevisst
opgäven å bidra til å rydde til side de hemninger, de bånd,
de restriksjoner og privilegier, som på dette tidspunkt i den
samfundsmessige utvikling stillet sig i veien for den videre ut
vikling av samfundets produktivkrefter.
Problemet om motsetningsforholdet mellem vår tids pro
duktivkrefter, vår tids teknikk og videnskap og de bestående
sociale former, danner idag i virkeligheten hovedproblemet
for den hele kapitalistiske verden. Vi kan forsåvidt vi virkelig
vil undersøke det moderne samfund, ikke skyte dette problem
ut. Den videnskap som avkaster sig dette problem, som et
utenforliggende problem, avdekker i virkeligheten derved bare
sin begrensning, og sin bundethet i selve sin opgavestilling.
584
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
