- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogfirtiende årgang. 1931 /
585

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Leif Scheen: Charlie Chaplin

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

CHARLIE CHAPLIN
Hvis man for ti tolv år siden hadde tilbudt en förening
et foredrag om Charlie Chaplin, kunstneren Chaplin,
er jeg stygt redd for at föreningens formann vilde ha sett
litt desorientert ut. Hvis han da ikke bare hadde et over
bærende smil til overs og sa noget slikt som at «en slik løs
sluppen klovn kan man da ikke lage et alvorlig foredrag om».
Det var mange som ristet på hodet av Chaplin da han
begynte sin løpebane på det hvite lerret som klovn. De fleste
moret sig over hans gale streker, smilte overbærende når det
gikk for vidt og resonnerte som så: «Han er håbløs, men
ungene har moro av det meningsløse vrøvlet.» De fornuf
tige og kloke vendte ham ryggen og trakk på skuldrene når
de hørte ham nevne. De slo hans filmer i hartkorn med
de øvrige filmer som gikk på kinematografene i den tiden,
og mente at film ikke hadde det ringeste med kunst å gjøre.
Og selvfølgelig hadde de rett hvad hovedmassen av den tids
film angikk. Men ikke med hensyn til Chaplin.
Mon om ikke denne mistro til Chaplins kunst til å be
gynne med kom av at det især var ungene og den store
masse som moret sig over klovnen? Man så bare klovnstre
kene, den lattervekkende rabalderkomedie som ungene lo av,
og fikk ikke øie på den kunstneriske linje i spillet. De for
nuftige hadde kanskje en følelse av at de måtte opgi noget av
sin verdighet og gå ned til massens primitive sans for humor
hvis de skulde anerkjenne ham. De hadde vanskelig for å
innrømme at massen kan ha rett, at også den kan opdage
det ekte, det som har kunstnerisk verdi. Og allikevel var
40 Samtiden. 1931.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:50:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1931/0593.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free