- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogfirtiende årgang. 1931 /
586

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Leif Scheen: Charlie Chaplin

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Leif Scheen.
det nettop det som skjedde med Chaplin. Det var det store
publikum som «opdaget» Chaplin, som kanskje übevisst følte
at bak klovnstrekene var det et menneske som talte til dem.
En kunstner som kjente livet og sine medmennesker og frem
stillet virkeligheten som den er, når man ser den gjennem
karikaturens hulspeil. Og det pussige var at den typen Chaplin
fremstillet og som publikum lo av, det var nettop han, den
korrekte samfundsborger som for ingen pris vil gi slipp på
sin verdighet, og som i en hvilken som helst situasjon vil
gi det utseende av at han er situasjonens herre. Seiv om
han ser aldri så ynkelig ut i andres øine. Det var simpelt
hen i selvforsvar at de kritiske og fornuftige til å begynne
med avviste Chaplins kunst. Så almenmenneskelig var den
typen han fremstillet at man uvilkårlig følte sig truffet. Man
reagerte mot den mindreverdighetsfølelse som Chaplin demon
strerte i sine filmer, nemlig fordi man kjente så altfor godt
til den seiv. Det er som bekjent ikke alltid behagelig å lære
sig seiv å kjenne.
Slik var det som sagt til å begynne med. Men nu har
seiv de mest kritisk innstilte måttet bøie sig for Chaplins
geniale kunst. Nu er også de en del av det store publikum som
har hilst Chaplin velkommen i hans siste film «Byens lys».
Chaplins kunst er stum nu som før. Seiv ikke den beste talefilm
har kunnet overbevise ham om at stumfilmens tid er forbi.
Han vil ikke at det talte ord brutalt skal rive over den full
komne mimikk som praktisk talt kan uttrykke alle menne
skelige følelser. Han vil ikke la det skarpe dagslys falle inn
over en fabelverden som publikum hele verden over kjenner
som sin egen, fordi det kan fylle den med sin fantasi og sitt liv.
Den eneste innrømmelse Chaplin kan gjøre til den nye film
teknikk er at han knytter musikk til handlingen i sin nye
film. Men i grunnen er ikke dette en innrømmelse. Det er bare
å gi mimikken og bevegelsen den rette bakgrunn, og knytte
sammen to kunstarter som representerer urformene for all
skuespillkunst. Når Chaplin holder på stumfilmen vil det
med andre ord si at han bygger videre på den kunst som
har talt til det store publikum helt fra tidenes morgen, nemlig
pantomimen.
Pantomimen har som bekjent spillet en fremtredende
rolle i skuespillkunstens historie. Inderne dyrket den mimi-
586

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:50:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1931/0594.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free