Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Leif Scheen: Charlie Chaplin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Leif Scheen.
Man legger f. eks. merke til at Chaplin ofte benytter sig
av ko n trast virkningen for å få frem situasjonens ko
mikk, og stille hovedpersonen i et latterlig lys. Alltid er han
så uheldig å komme ut for en kjempe av en motstander.
Når stymperen rømmer som fange fra Sing-Sing, er kjempen på
jakt efter ham som fangevokter. Har han fått stilling som kon
stabel i forbryterkvarteret, møter hån et monstrum av en slåss
kjempe som knekker gassløkter som fyrstikker og holder på
å skremme vettet av den nye ordenens håndhever. Sitter han
på en kafé sammen med sitt hjertes utkårede, forelsket og meget
forlegen som han alltid pleier å være i dameselskap, blir han
plutselig stiv av skrekk da han opdager at han ikke har nok
penger til å betale for sig og sin dame. Han har jo selt at
opvarteren på kaféen er en stor rusk av en kar og at han netlop
har kastet ut en annen gjest som skyldte ti øre i drikke
penger! Alltid er det denne kjempe som gjør ham livet surt
og setter ham på plass. Men hver gang forsøker han å late
som ingen ting, og er i næste øieblikk den mest overlegne
verdensmann.
Et annet middel Chaplin benylter sig av er overraske 1-
se n. Det han vil opnå er at hans egen eller andres oplreden
skal komme uventet og overraskende på publikum. Det er
et typisk eksempel i hans siste film «Byens lys». Filmen åpnes
meget pompøst med avsløringen av et fredsmohument. Av
sløringshøitideligheten nærmer sig det dramatiske øieblikk.
Byens borgermester holder avsløringstalen. Han ser meget
høitidelig og representativ ut, men når han åpner munnen
hører publikum bare nogen uforståelige lyder, en tilsiktet pa
rodi på talefilmen. Det samme gjentar sig da den kvinne
lige representant for byens fredsförening griper ordet. Man
venter å høre nogen velformede og begeistrede ord, og opfatter
bare nogen latterlige grynt. Men den mest komiske over
raskelse kommer da monumentet avsløres. Ikke før har dekket
fait, før man får øie på den uforbederlige lille landstryker
som har lagt sig til å sove i fanget på monumentets sittende
midtfigur. Den patétiske ceremoni er plutselig snudd om til
en latterlig karikatur.
I Ghaplins sisle filmer er det fremdeles den lille ynkelige
mannen som spiller hovedrollen. Men nu er det ikke bare den
kjempestore motstanderen som tvinger ham i kne, eller en
588
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
