Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Leif Scheen: Charlie Chaplin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Charlie Chaplin.
heftig forelskelse som gjor ham dum og forlegen. Nu er det
den brutale virkelighet som tar tak i ham og ryster ham. Slik
møter vi Chaplin i «På aksel gevær» hvor hans soldat blir
en grotesk og ironisk fremstilling av hvor meningsløs og me
kanisk den moderne krig er. 1 «Gullfeber» skildrer han kam
pen for tilværelsen i gullgravernes slitsomme liv i den bort
gjemte hytta langt inne i ødemarken. Vi føler suiten som
får Chaplin til i sin fortvilelse å servere beksømskoen sin for
kameraten for å slippe å bli spist seiv. Vi ser kampen for
livet mellem de to slåsskjemper som utvikler sig slik at det
blir den helt uskyldige tredjemann, Charlie, som stadig kommer
i dødsfare. Og til slutt dødsangsten da hytta blir tatt av stor
men og står og vipper på stupet mens Charlie og hans kamerat
utkjemper den siste egoistiske kamp for å redde sig seiv først.
På samme tid har handlingen i Chaplins filmer mer og
mer hatt en tendens til å tilspisse sig i optrin som er preget av
en grotesk samfundssatire. Denne tendens var allerede merk
bar i «Orden i gata», hvor slutningen var en parodi på den
søndagsskolemoral som fremfor alt kommer til uttrykk i den
amerikanske gjennemsnittsfilm. Jeg sikter til den kostelige
slutningsscenen da den barmhjertige søster har gjort «gatens
skrekk» til et edelt menneske. Og dette gode eksempel smitter
hele forbrytergjengen i gata, slik at de alle sammen som akt
verdige borgere samles i kirken om søndagen. Og i «Småen»,
hvor Charlie og hans lille protegé lå i stadig kamp med det
urettferdige samfund, var det den ironiske fremstilling av søn
dagsskolens glansbilledhimmel som satte prikken over i’en.
Vi forstår nu at de uhell som den lille melankolske gentle
man stadig er utsatt for og de latterlige situasjoner som han
alltid dumper op i på ingen måte er tilfeldige. Det er som re
gel hans egen optreden, hans egen nærtagende natur som
bringer ham op i vanskelighetene og som gjør at han ikke
er i stand til å innpasse sig i det virkelige liv. Vi ser et men
neske som gang på gang optar kampen med sine omgivelser
og som hver gang lider nederlag. Det er disse dramatiske
sammenstøt med livet som gir Chaplin anledning til å vise
sin store menneskekunnskap. Og det er disse situasjoners tragi
komiske utfall som gjør den lille velopdragne mannen til
ridderen av den bedrøvelige skikkelse. Den bedrøvelige kjens
gjerning er jo nemlig den at «vår helt» bare tilsynelatende
589
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
