Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Atomenes absolutte størrelse og vekt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nogen utsnitt av atomlæren.
langt tjernet fra hverandre at der ikke virker nogen merk
bare krefter mellem dem. Molekylene befinner sig imidlertid
ikke i ro, men farer avsted med store hastigheter. Et sur
stoffmolekyl beveger sig ved almindelig temperatur med en
gjennemsnittshastighet av 300—400 meter i sekundet, et vann
stoffmolekyl med fire ganger så stor gjennemsnittshastighet.
På sin vei støter molekylene mot hverandre, og hvis gassen
er innelukket i en beholder, mot veggene. Det er disse utal
lige støt mot veggene som vi makroskopisk opfatter som
gassens trykk, dens ekspansjonstrang. Dette trykk er efter
gasslovene proporsjonal med den «absolutte temperatur»,
efter den kinetiske gassteori proporsjonal med molekylenes
gjennemsnittlige bevegelsesenergi. Temperaturen er følgelig
ikke noget annet enn et mål for gassens indre bevegelses
energi og direkte proporsjonal med denne, hvis vi regner
temperaturen fra det «absolutte nullpunkt», som ligger ved
-f- 273° C, og hvor enhver temperaturbevegelse ophører. Det
samme gjelder også for faste legemer og væsker, bare med
den forskjell at molekylenes temperaturbevegelse her består
i uhyre raske vibrasjoner om en likevektsstilling.
Nu må der bemerkes at man ut fra gassenes generelle
egenskaper likeså litt som i kjemien kan få noget begrep om
molekylenes størrelse og antall. Det eneste som kan gi noget
holdepunkt i den retning, er de forhold som optrer når en
gass kondenseres til væske. Ved å studere disse ting nær
mere og sammenholde dem med gassenes varmeledningsevne
lyktes det for første gang østerrikeren Loschmidt å få
et tilnærmet mål for atomenes størrelse, og hans resultater
stemmer ganske bra med det som senere er funnet ved andre
og langt mere overbevisende metoder. En slik metode blev
grunnlagt i 1912 ved v. Laue’s opdagelse av røntgenstrålenes
regelmessige refleksjon fra krystaller. I denne og i de litt
senere arbeider av W. H. Bragg og W. L. Bragg har en
hel ny videnskap, krystallanalysen, sitt utspring, en viden
skap som så å si kartlegger krystallene med hensyn på ato
menes innbyrdes plasering. Det kan kanskje ha sin interesse
å nevne at der også fra vårt land er levert vektige bidrag på
dette område, først gjennem prof. Vegards og senere gjen
nem prof. Goldschmidts arbeider.
Mens krystallanalysen således direkte kunde bevise ato-
595
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
