Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Atomenes absolutte størrelse og vekt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Egil A. Hylleraas.
menes eksistens, så kunde heller ikke den alene avgjøre
spørsmålet om deres absolutte størrelse. Det man opnådde
var i virkeligheten kun å sette atomdimensjonene i forbin
delse med røntgenstrålenes bølgelengde, som også var ukjent.
Den absolutte størrelse av såvel atomene som røntgenbølge
lengdene blev derfor utledet ved hjelp av Millikans
målinger av den elektriske elementærladning som vi skal
omtale senere. I de senere år har man imidlertid gjennem
arbeider av franskmannen Thibaud og svensken Bäcklin
fått bestemt røntgenbølgelengdene direkte. Dette skyldes at
de har opnådd å få refleksjoner av røntgenstrålene fra kunstig
rissede strekgiltere av den type som anvendes i optikken.
Hermed er atomenes dimensjoner bestemt uavhengig av alle
elektriske målinger.
Yi vil nu forsøke å danne oss et begrep om atomenes
og molekylenes størrelse. Ved rummål, antall molekyler i
rumenheten, kommer man straks op i uhyrlige tallangivelser
som kun har betydning for fysikeren som er herdet i den
slags. Et almindelig tankeeksperiment er åta alle atomer i
en kubikkcentimeter og lage en perlekjede og så angi hvor
mange ganger denne kjede rekker frem og tilbake fra solen
til jorden. Vi vil imidlertid holde oss til lengdemål, og jeg
tør da hevde at atomenes dimensjoner slett ikke ligger så
overvettes langt utenfor vår fatteevne, og at vi i virkeligheten
kan danne oss langt fornuftigere forestillinger om dem enn
det föregående eksempel gjør inntrykk av. Vi tar for oss en
millimeter. Det er en liten størrelse, men for oss helt reell.
Vi kan på et termometer eller barometer med letthet avlese
tiendedels millimeter, og vi kan skimte støvkorn og lignende
som er optil 10 ganger mindre enda. Vi deler nu millime
teren i tusen deler. Den lengdeenhet vi får da kan vi ikke
lenger se direkte, men vel ved hjelp av mikroskopet. Vi
befinner oss med andre ord i bakterienes og mikroorganis
menes verden. Nu deler vi denne lengdeenhet igjen i tusen
deler. Da svikter riktignok vår forestillingsevne, men vi har
da etslags begrep om hvor stor denne sviktning er, vår fatte
evne er ennu ikke satt helt ut av spillet. Og nu er vi allerede
i atomenes verden. For på denne lengdeenhet går der av
middels store atomer hare nogen få stykker.
596
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
