Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Materie og elektrisitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Rutherfords atommodell.
(Forts.) Egil A. Hylleraas.
Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren.
å bombardere kvelstoffatomene med de energirike a-partikler,
lyktes det altså Rutherford å frembringe denne kunstige
eksplosjon av kvelstotfatomet.
Resultatene av den radioaktive forskning kan vi formu
lere slik: All materie er opbygget av to grunnbestanddeler,
det negative elektron og en tilsvarende positiv grunnenhet,
protonet som er identisk med det positive vannstoff-ion. Den
100 år gamle hypotese av Pro ut kommer altså til heder og
verdighet igjen. Den vanskelighet man tidligere hadde med
å forklare de ikke heltallige atomvekter er ryddet til side ved
de geniale forsøk av englenderen Aston med den såkalte
massespektrograf. Ved å la en sort atomer i form av kanal
stråler løpe gjennem passende elektriske og magnetiske felter,
kunde han få en uhyre nøiaktig bestemmelse av atomenes
masse. De ikke heltallige atomvekter viste sig da å være
blandinger av atomer med hele atomvekter, de såkalte isotoper.
For å nevne et eksempel, så består klor av to slags atomer
med atomvektene 35 og 37, men som forøvrig i kjemisk hen
seende er helt likeverdige. Ved passende blanding av disse
fremkommer det «naturlige» klor med atomvekten 35,46.
I den første tid efter opdagelsen av elektronene trodde
man at den øvrige del av atomet hadde en forholdsvis stor
utstrekning. En avgjørende endring i denne opfatning bragte
Rutherford. Han bombarderte atomene med de radio
aktive a-stråler, og da disse på det nærmeste gikk uhindret
igjennem, så måtte atomene hovedsakelig være «tomme».
Bare i sjeldne tilfelle viste a-partiklene en plutselig avbøi
ning, til tegn på at de hadde sløtt sammen med «noget».
Herav kunde Rutherford trekke den viktige slutning at
såvel hele atomets masse som dets forråd av positiv elektri
sitet var konsentrert i en ytterst liten kjerne av subalomare
dimensjoner. Det er klart at en slik kjerne ikke kan gi nogen
hvilestilling for de negative elektroner. Rutherfords atom
modell er derfor å ligne med et planetsystem, hvor solen
represenleres av den positive atomkjerne, planetene av de
negative elektroner. Atomets dimensjoner svarer til elek
tronebanenes dimensjoner, mens altså elektronene og atom
kjernen seiv er ytterst små i forhold til disse.
600
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
