Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Materie og elektrisitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nogen utsnitt av atomlæren.
aktigst av Millikan. Ved å forfølge under mikrosko
pet fmsuspenderte oliedråpers bevegelse under virkningen
av tyngdekraften og forskjellige elektriske felter påvise at
ladningen på en oljedråpe forandret sig språngvis. Disse
sprang var alltid hele multipla av en ganske bestemt
minsteladning som følgelig måtte være det enkelte elektrons
ladning. Kjennskapet til elektronets ladning og masse gir
oss nu uten videre massen for det 1 800 ganger tyngre vann
stoffatom og dermed massen av samtlige atomer. Millikans
målinger gjaldt inntil for et par år siden som den sikreste
bestemmelse av atomenes størrelse og vekt, men gjennem de
nevnte røntgenstrålemålinger av Thibaud og Bäcklin
har man nu fått et kanskje enda sikrere fundament. Deres
målinger fordrer en ytterst liten men dog merkbar korrek
sjon av Millikans målinger.
Den radioaktive stråling og Ru th erfor ds atommodelk
En enda mere gjennemgripende förståelse av materiens
opbygning fikk man gjennem opdagelsen av den radioaktive
stråling og den dermed forbundne omvandling av elementene.
Det best kjente radioaktive element er radium, som blev op
daget av Pierre Curie og Marie Curie. Den radioak
tive stråling er sammensatt av a-, (3-, og y-strålingen. (3-strå
lene er av samme art som katodestrålene d. v. s. elektroner,
men disse elektroner har en ekstrem høi hastighet, a-partik
lene består av dobbelt positivt ladede heliumatomer. y-strå
lingen er enslags røntgenstråling, kortbølget og sterkt gjen
nemtrengelig. Det merkelige er nu at radium ved denne
prosess går over i nye radioaktive stoffer, som igjen til slutt
går over i bly. Denne grunnstoffomvandling har vært av
gjennemgripende betydning for vår förståelse av materien.
Enhver utsendelse av en a- eller j3-partikkel betyr at et atom
«eksploderer» og går over i et atom som svarer til et lettere
element. Dette gjelder for alle radioaktive prosesser. Den
radioaktive grunnstoffomvandling viser oss med all ønskelig
tydelighet at også de kjemiske elementer er sammensatte.
Det mest direkte bevis herpå gav Rutherford for 10 år siden,
da det lyktes ham på kunstig måte å spalte kvelstoffatomet,
og da han kunde påvise at der blandt spaltningsproduktene
tantes vannstoff. Kvelstoff er seiv ikke radioaktivt, men ved
599
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
