Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harald Beyer: Høstens norske skjønnlitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Høstens norske skjønnlitteratur.
hold. Hans tese er: Åndsarbeidere bør ikke gifte sig. Et
utpreget tankeinnhold har også Ronald Fangens roman.
Men den er i høiere grad et opgjør med tiden og skrevet ut
ifra et helt annet grunnsyn.
Med romanen «Erik» har Fangen vunnet et langt stykke
frem. Der har før vært noget altfor abstrakt, noget blodløst
over hans produksjon; det var likesom hans fantasi tross
adskillig evne til å danne skikkelser manglet jordbunn og
naturlig frodighet. Også i «Erik» inntar diskusjonen en lov
lig bred plass, og stilen er for veltalende til å virke suggere
rende. Men det vilde være helt uriktig åsi at denne roman,
som stiller jobbetidens diagnose i et bymiljø, bare er godt
tenkt. Dens personer står plastisk frie i miljøet, og samtalene
mellem Erik og advokat Fretten er gjort med stor psykologisk
finhet. Bokens tema kan muligens uttrykkes slik: Den be
handler motsetningen mellem hverdagsvaner og sjelelig virke
lighet, og det paradoksale er dette, at her er det romantikken
Eriks kjærlighet til Astrid som er virkeligheten, mens
forretningslivet, ranglelivet, hele jobbetidens pengegale men
talitet representerer uvirkeligheten. Dristig gjort og dypt
sannferdig er skildringen av hvordan Erik kobler av sitt hele
sjeleliv og bare nøier sig med å «fungere», og ikke mindre
god er fremstillingen av hvordan han blir klar over dette ved
farens dødsleie. Når en har vennet sig til å kikke efter på
virkninger, kan en muligens i skildringen av hovedpersonen
finne likheter med Sigrid Undsets Paul Selmer i hennes siste
bøker. Dette er ikke sagt til Fangens forkleinelse!
En psykologisk roman med en viss religiøs-etisk holdning
er også «J erikor o s e r» av Rakel Harbi tz. Den savner
personlig stil. Men dens vrimmel av mennesker, kunstdamer
og prestedøtre, ranglepaver og pensjonatsmennesker er
godt tegnet. Særlig fint skildret er presten Jonathans kjær
lighet til sin syke hustru. 1 det hele er personene sett fra
alle kanter.
I de romaner som hittil er omtalt, ligger hovedvekten på
problemene og psykologien. Det samme kan sies om Olav
Duuns «Ragnhild». Men her kommer som et tredje
moment natur- og bygdeskildringen inn. Det er spørsmålet
om menneskers verd det gjelder. Og emnet er behandlet
på engang moderne og tidløst. Duun har en genial evne til
611
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
