Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harald Beyer: Høstens norske skjønnlitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald Beyer.
Av romaner med mere eller mindre historisk emne, eller
med en kulturhistorisk innstilling, er der utkommet en hel rekke.
Tiden omkring 1700 er behandlet i tre av årets bøker.
Axel Krogh forteller i en nokså tørr og pregløs stil om
Simon Dassbretts slekt i Dovretraktene i sin bok «Åsgrim
Undbj ø r g e s Arv». Bortsett fra ovennevnte historiske
navn er hans bok denne gang så pyntelig som vel mulig.
Langt verdifullere er Ingebjørg Mælandsmos «Ola
Lensmann». Den bandier om bondereisninger i Telemark
i tiden 1700—31. Bokens skildringer er kanskje stundom vel
omstendelige. Men der er kraft og uhygge i dem. Det er en
bok om synd og angst, folketro og kristendom, og forholdet
mellem bonde og fut og mellem prest og bonde er risset op
med sikker historisk sans. Likefrem forbløtfende er forfat
terinnens kjennskap til folkloristiske småtrekk.
Et langt rummeligere vingefang og ganske annen flukt
er der over Johan Falkbergets rike og stemningsfulle
bok. «I hammerens tegn» er 2. bind av «Christianus
Sex t us», hvorav 1. bind utkom i 1927. Med dette verk
vendte dikteren tilbake til hjerabygden og «barkebrødstiden».
I første bind fortalte han om tretten fattige jemter, skogsfolk
og karolinere som kort efter 1720 drog til Rugelsjøen og berg
staden Røros for å få arbeide i en nyopdaget grube. I syv
dager drog de med én dagsrasjon måsabrød i neverkonten
over fjell og gjennem skog. Også det nye bind innledes med
vandringer over Kjølen. En olding, en invalid og en liten
pike drar avsted. Og vi treffer jemtene igjen, bergløitnanten
og grubefolkene, arbeidets og slitets hardføre heiter. Men i
øret lyder ennu kanondrønnene fra Narva og Poltava som
akkompagnement fil hammerslagene og kobberets sang.
I denne roman utfolder Falkberget alle sine beste egen
skaper, sin lyrikk i naturskildringen, sin episke kraft, sin
sans for situasjoner. Og de råbarkede jemter og bergmenn,
disse arbeidets riddere og eventyrere, minner både om kaval
jerene på Ekeby og om Kiwis berømte «Sju bröder», uten
at en behøver anta nogen sammenheng. Kanskje kan dikte
ren stundom bli litt sentimental og snakke vel megct for egen
regning. Men slike innvendinger må tie overfor glansen i beret
ningen. Falkberget er moderne norsk litteraturs eneste store
heltedyrker.
614
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
