Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harald Beyer: Høstens norske skjønnlitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Høstens norske skjønnlitteratur.
Kommer en fra denne bok og tar fatt på lesningen av
Ingeborg Møllers «Va ar fr ost», er det som å tre inn
i en helt annen verden. Her lever den akademiske tone fra
brytningstiden mellem rasjonalisme og romantikk omkring
1800. Kanskje kan en si at evnen til å kopiere en svunnen
tids stiltone til punkt og prikke er en sekundær evne. Men
det kan ikke nekles at kopien er glimrende gjort. I denne
fingerte brevsamling fra 1801—03, som ender med heltens død,
gjenopstår virkelig de store følelsers tid.
Som kulturhistorisk skildring bør en vel også betrakte
Barbra Bings «E 1 djar s t a d». Denne bok er ikke bare
flinkt gjort, ikke bare god underholdningslitteratur. Den er
et virkelig dikterverk, helstøpt og ekte, når en ser bort fra
den litt banale slutning. Her er østlandsk lokalpreg, og tids
preg fra 1870—80-årene. Her er fin barnepsykologi og en
intimitet i detaljskildringen som får en til å tenke på Jonas
Lie. Et societetsbryllup er likefrem ypperlig skildret. Bokens
hovedmotiv, den vanskapte lille jenlungens kamp for slektens
gård og tradisjoner, har tyngde og storhet.
Omtrent den samme tid, nærmere bestemt 1860—70-årene,
behandles i Peter Egges «Gjester». Boken inneholder
et problem. Som Christiansens «En reise i natten» er den
et slags forsvar for livsløgnen, idet hovedpersonen sverger
falsk for å redde en venns sjelefn d, likesom Nils Bru gjør
overfor Wadlers sønn. Men det som jeg synes er morsomst
ved denne ærlige og dypt psykologiske roman, er dette, at vi
endelig har fått en trøndersk pendant til Alexander Kiellands
skildring av vestlandspietismen. Egges pietister er nok tyran
niske og dømmesyke, de er også driftige forretningsfolk. Men
hans trøndere er ikke smarte og heher ikke hykleriske. Der
er ingen Sivert Gesvint og Endre Egeland blandt dem. Og
de har en god egenskap som Kiellands haugianere og herrn
huttere ikke eier. De er ættestolte folk.
Egges bok iår har ikke den kunstneriske verdi som
«Hansine Solstad». Men den er et ekte dikterverk i gammel
god stil. Hallvards kamp for å nå frem til en annen gud
enn herrnbutlernes er overbevisende skildret. Boken har
tidskoloritt og lokalfarve, og den eier i skildringen av midt
sommerfesten et lyrisk høidepunkt.
Et fornøielig motiv har Gabriel Scott behandlet i
615
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
