Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Sømme: Indias kamp for økonomisk og politisk frihet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Indias kamp for økonomisk og politisk frihet.
leve eller dø av. Men i Gangesdalen må de fleste familier
leve av 20 eller 30 mål jord, uten at utbyttet pr. mål i India
er større enn hos oss. Den indiske bonde dyrker sin jord så
slett at han ikke får mere ris på målet enn en bonde i Tysk
land høster hvete. Og han høster sjelden to ganger. Enten
mangler han gjødsel fordi husdyrgjødselen i dette trebare
land må brukes til brensel, likesom på steppene i Russland.
Eller han kan ikke skaffe vann til kunstig vanning når tørke
tiden kommer.
Seiv om behovene er små i et så varmt klima, må folkets
brede lag bli konstant underernært og efter hvert fysisk og
åndelig degenerert. Den offentlige statistikk taler også et sprog
som ingen kan misforstå. Fra 1881 til 1921 er den gjennem
sniltlige levealder sunket fra 30 til 22 år.
Efter hvert som landbruket moderniseres forverres stil
lingen, hvis det ikke samtidig ryddes nytt land. Og den
moderne fabrikkindustris vekst gjor foreløbig bare ondt verre.
Hver gang industrien tar inn en ny mann, gjør den flere
håndverkere arbeidsløse. Men problemet må løses og kan
løses ved nydyrkning, ved at man høster to ganger på et
større areal enn nu> ved utvandring og ved kraftig industri
alisering. Spørsmålet er om England står i veien for løsningen
eller om England nettop er kallet til å løse problemet.
Som alle land med monsunklima har India en kort,
regnfull sornmer og en lang, tørr vinter. På Dekan og i
Gangesdalen varer tørken i 8 eller 9 måneder, i Punjab i
hele 10 måneder, og bøndene kan ikke høste to ganger und
tagen ved kunstig vanning. I store deler av India kan de
ikke være sikker på å høste en gang uten markene vannes
kunstig.
Også i de nedbørrikeste deler av landet, f. eks. i Bengalen,
hvor den egentlige tørketid varer fra 3 til 6 måneder, får bøndene
to avlinger bare på en liten del av sine jorder, idet de gode
og foldrike rissorter har en meget lang veksttid og først modnes
i november, desember eller januar. Og disse sortene optar
et areal mange ganger så stort som de hurtigste sorter som
modnes på 4 eller 5 måneder, så vinterseden, f. eks. bygg,
sådd i oktober eller november, får godt av det siste monsun
regnet eller iallfall finner nok fuktighet i jorden.
Dette er årsaken til at man i britisk India høster to
625
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
