Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Sømme: Indias kamp for økonomisk og politisk frihet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Indias kamp for økonomisk og politisk frihet.
Også i Kina ulmer der et almindelig bondeoprør, fordi
brukene er altfor små og fordi jordleien i et så overbefolket
land er steget til meningsløse høider. Men der har man fått en
sikkerhetsventil i utvandringen til Mantsjuriet, som har be
løpet sig til 2 millioner i et enkelt år.
For inderne er derimot utvandringsmulighetene stengt
ved lov både til Sydafrika og til de varme deler av Australia.
Teplantasjene i Assam og på Ceylon, gummiplantasjene på
Malakkahalvøen, riseksporten fra Birma har fremkalt mindre
vandringer. Men det merkes ikke i India. Og det lever bare
ca. 2 millioner indere utenfor landets grenser.
En organisert utvandring er det sikkert letlere å få i gang
så lenge England råder i India, f. eks. til den del av Ny
Guinea som England eier. Eller til Birma, som kanskje vilde
være det naturligste utvandrerland. Men birmanerne vil
selvsagt nødig drukne i en flom av indvandrere fra India og
truer med oprør. England har så altfor mange hensyn å ta.
Mange setter derfor sitt håb til en kraftig utvikling av
industrien. I jule, et tropisk gress hvis fibrer gjør omtrent
samme nytte som hamp, og i bomull har India en solid rå
stoffbasis for industrien. 2/a av juten og Va av bomullen, for
arbeides allerede nu i India som også har jern og mange
andre metaller, men for lite kull, og Kina har sikkert en
tryggere råstoffbasis i sine enorme kulleier, og kineseren er
en meget dyktigere fabrikkarbeider enn inderen nogensinne
kan bli.
Et så hett klima som Indias er ikke forenelig med regel
messig fabrikkarbeide, som for inderen er verre enn den
bitreste nød hjemme i landsbyen. Selv så gamle fabrikker
som bomullsspinneriene i Bombay har ennu ikke greid å
skape en virkelig industriarbeiderklasse løsrevet fra landsbyen.
Siden arbeidsstokken ustanselig skifter, blir arbeidsydelsen
meget lav. En kommisjon har nylig funnet ut at en arbeider
i Lancashire utfører like meget arbeide pr. dag som tre indere.
Men lønnen blir jo likevel lav. En vever ved Christiania
Seildugsfabrikk får 6 gånger så høi timelønn som i Kalkutta,
en spinner den 10-dobbelte lønn.
India har også nok kapital til å bygge op en ganske stor
industri. Den indiske overklasse, især godseierne, har enorme
inntekter, som nu brukes til å kjøpe op omtrent tredje-
627
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
