Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Sømme: Indias kamp for økonomisk og politisk frihet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Indias kamp for økonomisk og politisk frihet.
25 år er bomullshøsten næsten fordoblet, tehøsten er øket
med Vs, rishøsten med 2/ö, høsten av jute og bomull med Vs.
Befolkningen er ikke vokset tilnærmelsesvis i det samme tempo,
altså en utvilsom rikdomsutvikling likesom i Europa og Ame
rika, mens befolkningens brede lag i de samme år har sunket
ned i en stadig større elendighet.
England har sikkert tatt en god del av denne rikdoms
utvikling. Men den er nok også kommet inderne til gode.
Yi glemmer så lett at India er en verdensdel. Fremgang i Nord
vesteuropa betyr ikke nødvendigvis fremgang på Balkanhalv
øen. I store strøk av India er det tydelig fremgang å spore.
Bøndene begynner å drive handelsjordbruk på européisk vis.
1 den østre del av Bengalen dyrker de jute til salg og ris til
eget behov. Ide nye irrigasjonskoloniene i Punjab dyrker
nybyggerne hvete som vintersed og bomull som sommersed,
begge deler mest for salg, mens de seiv spiser hirse. På den
nordvestlige del av Dekan, øst for Bombay, dyrker bøndene
bomull og oljefrø for salg. I de beste bomullsdistriktene
begynner man endog å kjøpe korn. På grunn av tehavene
og gummiplantasjene på Ceylon må øen nu innføre 3A av
den ris som fortæres.
Det er vanskelig å få rede på hvordan overgangen til
handelsjordbruket virker. Teen dyrkes på plantasjer, bom
ullen avles derimot på bondebrukene. I Bengalen f. eks.
dyrkes juten av leilendinger. Men det er likevel sannsynlig
at der i disse deler av India er på vei til å opstå en litt bedre
stillet bondestand. Og det er nok ingen tilfeldighet at sam
virkebevegelsen blandt bøndene er sterkest i landskaper som
Punjab.
Jordbrukseksporten er ennu i nokså stor utstrekning på
engelske hender. Den er samlet i 4 byer. Hveten skibes fra
Karatsji, bomullen og oljefrøene fra Bombay, juten fra
Kalkutta og risen fra Rangun, byer som englenderne har skapt.
Men importhandelen er overveiende på indiske hender og
selvfølgelig hele detaljhandelen, Kystskibsfarten bare for
indiske selskaper var et av Gandhis 14 punkter. En økonomisk
sterk og selvbevisst forretningsstand vokser frem og trenger
englenderne tilbake overalt. Både parserne i Bombay og ben
galerne har lagt for dagen et fremragende handelstalent.
Det er englenderne som har hatt initiativet i industrien
629
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
