Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Sømme: Indias kamp for økonomisk og politisk frihet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Axel Sømme.
og i plantasjedriften, men både fabrikkene og plantasjene går
nu mer og mer over på indiske hender. Bomullsindustrien
har lenge vært helt indisk. I den siste tid er aktiene ide
fleste jutefabrikker kjøpt op av indere. Seiv teplantasjene
på Ceylon eies nu like meget av indere som av englendere.
Industrien er übetydelig når vi ser den på bakgrunn av
hele India, men den spiller en stor rolle i Bombay, omkring
Kalkutta og i jungelen en 200 km. vest for Kalkutta hvor
kullgrubene og den nye stålindustri har slått rot. En ny
kapitalistklasse er i ferd med å vokse frem.
Det er forretningsstanden i disse progressive deler av
India og de nye industriherrer som har båret frem kravet
om økonomisk selvstyre for India, og de har allerede seiret.
Seiv om englenderne ennu kontrollerer viktige grener av næ
ringslivet, kan man ikke ta feil av den retning ulviklingen
tar. England plaserer overordentlig lile ny kapital i India
og anser nok allerede slaget for tapt.
Men det er også i disse progressive områder gjæringen
blandt bøndene og arbeiderne er slerkest. En bondestand
som er sunket ned i altfor dyp elendigbet savner kraft til
oprør.
Arbeiderklassen er tallmessig uten betydning. men den
kan komme til å spille en rolle i øieblikket, fordi den er
samlet i de centrer hvor de politiske spørsmål vil bli avgjort.
Fagbevegelsen er svak og må bli svak så lenge arbeiderfor
holdene er så ustabile. Når arbeiderne er bønder som kommer
til byen for å tjene mest mulig penger i løpet av kortest
mulig tid, får fagforeningen ikke tak i dem.
Fra næsten alle kanter av landet hører vi om bondeop
rør, som olte får en religiøs forkledning, f. eks. Moflatstammens
langvarige oprør på Malabarkysten. Det var muhammedanske
forpaktere som reiste sig mot sine hinduiske godseiere. En
slik religionsmotsetning gir selvsagt oprøret øket kraft i det
enkelte tilfelle, men vanskeliggjør en almindelig bondereisning
over store deler av India, fordi godseierne snart er muhamme
danere, snart hinduer. Muhammedanerne nedstämmer enten
fra de fremmede erobrere, som har tatt den beste jorden eller
fra folk som gikk over til den nye tro for å beholde sin jord.
Bare i Punjab og Bengalen er muhammedanerne i flertall.
Men også der bor hinduere og muhammedanere i en håbløs
630
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
