Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Bohrs atomteori
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Egil A. Hylleraas.
bølgelengdene for den hårdeste stråling, K-strålingen bestem
mes omtrent utelukkende av kjerneladningen. Disse bølge
lengder forandret sig regelmessig fra atom til atom, og man
kunde herav utlede at kjerneladningen i de 92 grunnstoffer
forandret sig suksessivt, enhet for enhet, fra 1 ved vannstoff
atomet til 92 ved Uran, som er det tyngste kjente element.
Da hvert atom i den normale tilstand er elektrisk nøitralt,
så inneholder hvert atom akkurat det til kjerneladningen
svarende antall ytre elektroner. Vi får altså hvis vi numme
rerer atomene fra 1 til 92 et merkverdig enkelt system å inn
ordne samtlige elementer i: Atomnummer = antall ytre
elektroner = kjerneladningen. Hvad selve den lille atom
kjernes struktur angår, så er den temmelig ukjent. Den er
ikke bygget op bare av protoner, men av protoner og elek
troner. La oss for enkelhets skyld forestille oss det slik at
de positive protoner er grunnbyggestenene og at de negative
elektroner danner et slags kittmateriale som forhindrer pro
tonene å fly fra hverandre. Det som skjer ved en radioaktiv
prosess er da at et elektron eller et proton eller et støne
kompleks, en heliumkjerne (a-partikkel) ved en særskilt gunstig
leilighet frigjør sig fra den øvrige kjerne. Dette forandrer
kjerneladningen, og vi får et nytt atom. Vi vil nevne etpar
eksempler på atomkjerners sammensetning. Helium har atom
vekten 4, inneholder altså 4 protoner eller vannstoffkjerner.
Da heliumkjernen har to positive ladninger må da dessuten
to elektroner inngå som integrerende bestanddel av kjernen.
I klor har vi som nevnt to isotoper med atomvektene 35 og
37. I den ene har vi i kjernen 35 protoner og 18 elektroner,
i den andre 37 protoner og 20 elektroner, hvilket i begge til
felle gir den samlede kjerneladning 17, svarende til klorets
atomnummer. Begge atomer har 17 ytre elektroner og det
er disse som bestemmer atomets fysiske og kjemiske egen
skaper, bortsett fra atomvekten.
Når jeg nevnle 92 elementer, så må det tilføies at etpar
stykker av disse ennu ikke er opdaget, men man vet at de
må eksistere. Efter fremkomsten av dette system, hvor man
så å si kunde peke på «hullene» er flere av disse blitt utfylt
ved opdagelsen av nye elementer, hvorav det mest kjente er
element nr. 72, hafnium, som til ære for Bo hr er opkalt
efter Kjøbenhavn.
650
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
