Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Bohrs atomteori - Lyslære og bølgebevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lyslære og bølgebevegelse.
Nogen utsnitt av atomlæren.
Så vidunderlig enkle disse resultater av Bohrs atomteori
enn er, så har det dog lenge vært klart for de fleste at vi
gjennem den ikke var kommet til en endelig form for vår
naturopfatning. Særlig gjelder delte de to postulater som
teorien bygger på, som ikke alene er vanskelige å fatle, men
hvorav den ene, kvantebetingelsen, heller ikke overalt lar sig
konsekvent gjennemføre, idet allerede toelektronproblemet
for heliumatomet bringer vanskeligheter. I de siste år er der
kommet momenter til som åpner nye perspektiver, særlig
gjennem de Broglies opdagelse av elektronets bølgenatur,
Heisenbergs kvantemekanikk og Schrödingers bølge
mekanikk.
I min fremstilling av Bohrs teori har jeg for översiktens
skyld ensidig holdt mig til ting, som lett lar sig forklare ut
fra den partikkelmessige opfatning av naturen og har bare
gjort enkelte streiftog inn på lyslærens område. Jeg må be
om undskyldning for at jeg nu må gå nærmere inn på en annen
side av vår naturopfatning, den som er representert i bølge
læren, da dette er nødvendig for å skjønne noget av de nye
teorier.
Bølgebevegelse er karakteristiske periodiske bevegelser i
et kontinuerlig medium. Et av de mest typiske trekk
ved bølgebevegelsen er den såkalte interferens, Betrakter vi
to forskjellige bølgetog på en vannoverflate, så vil disse når
de møtes gi anledning til et høist eiendommelig fenomen.
Der hvor to bølgetopper møtes vil de forsterke hverandre til
en høiere bølgetopp. Hvor to bølgedaler møtes fremkommer
en enda dypere dal, mens en bølgetopp og en bølgedal helt
eller delvis ophever hverandre. Er de to bølgetog ens, og
går de i motsatt retning, vil den fremadskridende bevegelse
av bølgene tilsynelatende helt forsvinne, vannoverflaten vil
på enkelte steder være helt i ro, mens den i mellemrummene
skvulper op og ned. Dette er de såkalte stående bølger, som
vi også har i en svingende fiolinstreng eller i en orgelpipe.
I bølgelæren gjelder altså under visse omstendigheter det
paradoksale prinsipp: bevegelse -f bevegelse = ro, eller an
vendt på lyset: lys -f- lys = mørke, förutsatt at lyset er en
bølgebevegelse.
651
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
