Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Lyslære og bølgebevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Egil A. Hylleraas.
dynamisk fenomen, eller om de kanskje engang i fremtiden
vil dukke op igjen som et nødvendig ledd i en dypere förståelse
av naturfenomenene, er et spørsmål som ikke kan besvares
nu, men sikkert er det at den merkverdige og fullkomne
analogi de viser med magnetiske og elektriske krefter og også
gravitasjonskreftene, er av frapperende virkning og bringer
til eftertanke.
1 den første tid efter fremkomsten av Maxwells lover
trodde man i dem sikkert å ha funnet et fast grunnlag for
naturbeskrivelsen på elektromagnetisk grunn, og ennu mere
da det særlig gjennem hollenderen Lorentz’s arbeider lyk
tes å innarbeide også de elektrisk «singulære» punkter, elek
tronene, i en mere omfattende elektrodynamikk. Dette håb
skulde imidlertid snart bli gjort til skamme. Mens Maxwells
teori var uangripelig så lenge det bare gjaldt den rene strå
ling, så viste den sig ikke lenger å strekke til, hvor det gjaldt
å forklare samvirkningen mellem stråling og materie. Den
såkalte rene temperaturstråling, f. eks. den som utsendes av
et fast eller flytende legeme ved høi temperatur, viser en
karakteristisk fordeling av lysenergien på de forskjellige bølge
lengder. Den har f. eks. et ganske bestemt maksimum, som
forskyver sig lovmessig med temperaturen og som omvendt
kan benyttes til bestemmelse av meget høie temperaturer.
Solens temperatur, ca. 6000° C, har man f. eks. kunnet be
stemme på denne måte. På dette felt fører den Maxwell-
Lorenlz-ske elektrodynamikk til åpenbart uriktige resul
tater.
Den som har æren av å ha anvist den nye vei her er
Max Pla nek. Hans antagelse er kanskje den dristigste og
i sine konsekvenser den mest vidtrekkende som nogen gang
er gjort. Den kan uttrykkes nogenlunde slik: Energiutveks
lingen mellem stråling og materie foregår ikke jevnt men
språngvis i endelige kvanta. Disse energikvanta er bestemt
ved den nye naturkonstant h, som vi omtalte under beskri
velsen av Bohrs teori uten å nevne Plan eks navn. De
omsatte energikvanta er nærmere bestemt lik h multiplisert
med frekvensen av det absorberte eller emitterte lys. Ved
hjelp av denne antagelse kunde Planck utlede helt riktige
formler for energifordelingen i varmestrålingsspektret og derav
omvendt også bestemme den absolutte størrelse av h.
654
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
