Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Lyslære og bølgebevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nogen utsnitt av atomlæren.
elektromagnetiske natur ikke lenger avvises. Det som skiller
det almindelige lys fra de Hertz-ske bølger er bare bølge
lengden. Mens denne ved de Hertz-ske bølger er nogen
meter er den ved almindelig lys brøkdeler av en tusendels
millimeter. Men så skyldes jo også lysbølgene de uhyre
raske «utladninger» inne i selve de små atomer, mens de
Hertz-ske bølger var frembragt ved utladninger mellem små
kuler. Siden har man lært å innordne en rekke av natur
fenomener i en næsten übrutt kjede av elektromagnetiske
bølger med stadig avtagende bølgelengder, fra de Hertz-ske
bølger gjennem varmestråler, infrarødt lys, almindelig synlig
lys, ultrafiolett lys, røntgenstråler med bølgelengder på ato
menes størrelse, og endelig de radioaktive y-stråler med enda
mindre bølgelengder. Endelig må nevnes den i den senere
tid opdagede uhyre gjennemtrengelige «Hohenstralung», «kos
miske stråling*, hvis oprinnelse ennu er nokså ukjent, men
som bærer bud om mektige naturprosesser ute i verdens
rummet. Som ytterste ledd til den andre side har vi de al
mindelige radiobølger med bølgelengder på optil flere tusen
meter, som er en direkte frukt av Hertz’s opdagelse, og
hvis betydning er kjent for alle.
Alle disse tilsynelatende høist forskjellige naturfenomener
forløper, såvidt man kan innse, efter de lover som er uttrykt
i Maxwells elektromagnetiske ligninger, og eterens rolle
hvis vi vil bry oss om å søke en slik dypere forklaring
blir da kun å formidle de elektromagnetiske virkninger fra
punkt til punkt i rummet i overensstemmelse med Max
wells lover.
Maxw e 11 s teori, som bygget videre på Faradays
forestillinger, var en typisk nærvirkningsteori, i motsetning
til den tidligere fjernvirkningsteori som uten videre godtok
virkningen mellem to legemer uten formidling av «nogeb i
det mellemliggende rum. Det er her vanskelig å forbigå i
taushet de merkverdige hydrodynamiske krefter mellem oscil
lerende og pulserende kuler, roterende cylindere o. s. v. i en
veske, som er studert inngående teoretisk og eksperimentelt
av C. A. Bj er knes og V. Bjerknes. Den store interesse
som disse mekaniske krefter til å begynne med vakte, druk
net til en viss grad i de gjennemgripende resultater av Max
wells teori. Om disse krefter bare er et interessant hydro-
653
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
