Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Materiens dobbeltsidige natur. Materiebølger og korpuskler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Egil A. Hylleraas.
sende hastighet reflekteres fra overflaten av en nikkelkrystall,
lyktes det Davisson og Germer ved Bell Tele
phone Companys laboratorier i Amerika å opnå lignende
interferensbilleder som de såkalte La u e-diagrammer man
får, når røntgenstråler reflekteres fra eller går igjennera en
krystall. Litt senere lyktes det G. P. Thomson i London å
opnå avbøiningsbilleder fra mikroskopisk uorienterte krystal
ler som fullstendig svarte til de i krystallanalysen anvendte
pulverdiagrammer. Disse resultater blev bekreftet av E. Bu p p
i Göttingen som endog kunde anvende kunstig rissede opti
ske strekgittere. De ved disse undersøkelser bestemte bølge
lengder for elektronestrålene stemte helt med de Broglies
teori, som dermed hadde feiret en usedvanlig, og til en viss
grad nok også uventet, triumf. Efter disse opdagelser har
nu betegnelsen materiebølger vunnet full hevd i den fysikal
ske terminologi. Materien har likesåvel som lyset to sider,
partikkelegenskapen og bølgeegenskapen.
Heisen bergs kvantemekanikk og Schrödingers
bølgemekanikk:
Uavhengig av de Broglie utviklet den unge tyske
fysiker Heisenberg i 1925 et nytt grunnlag for atomlæren.
Selve teorien er temmelig abstrakt og lar sig vanskelig gjengi
på forståelig måte. Hovedprinsippet, som tydelig har sitt ut
spring i bestemte erkjennelsesteorier, er imidlertid at man i
atomteorien kun skal regne med størrelser som prinsipielt
kan iakttas, spektraltermer, energinivåer i atomene o. 1. Der
imot har begreper som elektronenes baner i atomene og
andre ukontrollbare størrelser ingen plass i denne teori, som
skal være fri for alle unødige, og derfor muligens urik
tige, anskuelige elementer. Det lyktes virkelig på denne
måte å konstruere etslags skjelettmessig regneskjema som
viste sig å føre riktig frem på en rekke punkter, hvor den
tidligere B o h r-ske atomteori hadde strandet.
Straks efter, i begynnelsen av 1926, fremsatte så Erwin
Schrödinger sin delvis på de Broglies ideer byggede
bølgemekanikk. Sch rödingers teori er imidlertid betyde
lig mere vidtrekkende enn de Broglie’s og er på den annen
side i anskuelig kraft og i praktisk brukbarhet Heisen
bergs teori helt overlegen. Hvad realitetene angår så viste
658
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
