Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Materiens dobbeltsidige natur. Materiebølger og korpuskler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nogen utsnitt av atomlæren.
det sig meget snart at Heisenbergs og Schrödingers
teorier til tross for deres tilsynelatende helt motsatte utgångs
punkter førte til samme resultater. Spørsmålet om hvilken
av de to teorier er den riktige er derfor bare en strid om
ord. Forskjellen består nærmest i at man i Schrödingers
teori hele tiden opererer med et sterkt anskuelig element,
Schrödingers bølgefunksjon, hvis fysikalske tydning har
vakt en del meningsforskjell, men som i ethvert fall gir et litt
annet billede av atomene enn det vi fikk gjennem den
Boh r-ske teori om de diskrete elektronebaner. Efter den
ene opfatning opløser elektronet sig i en sky av negativ elek
trisitet, efter den annen opfatning er elektronet fremdeles en
punktformig ladning, men man kan ikke gi en streng kausal
beskrivelse av dets bevegelse og plass i rummet, men bare
sannsynlighetsangivelser. Denne sannsynlighet er bestemt
ved bølgefunksjonen på samme måte som rumladningen efter
den annen opfatning. I begge tilfelle vil imidlertid efter
opfatning nr. 1 rumladningen efter opfatning nr. 2
sannsynligheten for å påtreffe elektronet være størst i den
umiddelbare nærhet av de Boh r-ske elektronebaner.
Da disse to tilsynelatende helt motstridende opfatninger
ved første øiekast kan virke forstemmende, gjør vi rett i
nettop å huske Heisenbergs forutsetninger og i å innrømme
at vi her befinner oss på grensen av vår erkjennelses rekke
vidde. Dette er klarest uttrykt i den såkalte «usikkerhets
relasjon» som Heisenberg har opstillet. Med hensyn til den
naturfilosofiske belydning av denne såvel som av de nye
teorier i sin almindelighet, er det nettop Niels Bohr som
har levert de vektigste bidrag likesom han har vært blandt
de første til å hilse de nye teorier velkommen. Heisenbergs
usikkerhetsrelasjon går i korthet ut på følgende. Det er umulig
på samme tid å bestemme en partikkels f. eks. et elektrons
plass i rummet og dets hastighet med en hvilken som helst
grad av nøiaktighet. Vil vi på en eller annen måte «se» en
partikkel, så må vi bestråle den med lys, men lokaliseringen
i rummet blir da ikke sikrere enn på en bølgelengde nær av
det anvendte lys. Jo større nøiaktighet der fordres desto
mere kortbølget må lyset være. Nu vet vi imidlertid at lys
bølgene på grunn av Compton-effekten vil kunne meddele
elektronet støt, og disse støt medfører en usikkerhet i hastig-
659
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
