Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Edvard Bull, Fylke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
fylket som enheten, både for utskrivning og for materielle
utredsler [1].
Dernest er den kongelige ombudsmann — årmannen —
her nær knyttet til fylket (I 1—2; II 23; IV 24; X 33); det
er åpenbart forutsetningen at der skal være en årmann i
hvert fylke, og han står i nær forbinnelse med selve
fylkestingsorganisasjonen og med det eldgamle fellestinget for de
åtte trøndske fylkene, Øyratinget (I 4).
En gjennemgåelse av tingordningen viser også klart at
fylkestinget er det egentlige tinget, som opfyller både slike
mere administrative opgaver som vender mot staten, og
fungerer som bygdeting med mere lokale opgaver. Det eneste
sted hvor det er tale om deling av et fylke i flere tinglag
(X 30), er det tydelig nok at vi har med en sen
undtagelsebestemmelse å gjøre, som sikkert må ses i forbindelse med
Ytterøyas rett til å holde sitt eget ting på Jørstad.
I Gulatingslagen er forholdet helt anderledes. Hverken
ledingsordningen eller armannsstillingen er der fast knyttet
sammen med fylket. Fylkestinget nevnes bare en enkelt
gang, som en melleminstans mellem fjerdingsting og
Gulating, og om fylkeskirken sies det uttrykkelig at »vi kalder
det hovedkirke». Karakteristisk er det at mens vi i
Trøndelagen med temmelig stor sikkerhet kan påvise alle de 8
fylkeskirkene, lar dette sig neppe gjøre noe steds på
Vestlandet.
Vistnok nevnes fylket mangfoldige ganger i Gulatingsloven,
men praktisk talt alltid i forbindelse med slike ting
som saksanlegg, stevning, varselfrister o. l. Utenfor
rettsvesenet og rettspleien betyr det lite eller ingenting, og
navnlig er det uten tilknytning til administrasjonen.
For Viken og Oplandene har vi bare så fragmentariske
levninger av de gamle landskapslovene, at det her vil være
naturlig heller å begynne med det geografiske avsnittet i
Historia Norwegiæ, fra annen halvdel av 12 årh. (jeg citerer
efter Kohts oversettelse):
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
