Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Harald og Havsfjord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald og Havsfjord.
75
om kongen: Haraldr sonr Halfdanar, ungr ynglingr. Her
hadde eftertiden tilsynelatende funnet beviset for at Harald
hörte til Yngling-slekten, selv om Ynglingatal kjente hverken
ham eller faren. Ættekvadet berettet isteden om en eldre
Halvdan, som falt på Toten og blev begravet i Skiringssal.
Navnet på Haralds far forekom altså i slekten, og det var
gammel forbindelse mellem Vestfold og innlandsbygdene,
hvor overleveringen hadde bevart minnet om Halvdan
Svarte.
Om denne kombinasjon var bragt i stand för det 12.
århundre, eller om det var Sæmund Frode selv som laget
den, har vi ikke noe middel til å avgjöre. Sikkert er det
imidlertid at det ennu gikk hundre år innen noen forsökte
å skape sammenheng mellem tradisjonen om Halvdan og
opfatningen av ham som Vestfold-konge. Först hos Snorre
er den vanskelighet övervunnet, at Halvdan Svarte blev
grav-lagt på Ringerike, og ikke som den tidligere Halvdan, fört
til Vestfold.
At Harald var sonr Halfdanar, forteller ingen ting om at
Halvdan Svarte var faren. Halvdan-navnet var i slutten av
det 9. århundre meget utbredt, brukt i flere forskjellige
höv-dingætter så vei i Danmark som Norge. Både »Halvdan»
og »Harald» hörte blandt vikingtidens motenavn 2. Om
»Harald» særlig forekommer i gårdnavn på Sör- og
Östlandet 2, knytter det selvsagt ikke enhver bærer av navnet til
disse landsdeler. På grunnlag av de to navnene kan i det
hele tatt ingen slutning trekkes.
At Harald kailes ungr ynglingr, gjör ham ikke uten
videre til medlem av kongeætten i Vestfold. Vi kan ikke se
bort fra den mulighet at ordet ynglingr alt på Haralds tid
hadde tapt sin oprinnelige betydning, og var gått over til
å bli betegnelse for hövding eller konge i almindelighet3.
Formodningen ligger så meget nærmere, som denne utvik-
1 Halvdan Koht, Innhogg og utsyn s. 63 fg.
2 E. H. Lind, Norsk-isländska dopnamn sp. 485 fg. og Supplementband
sp. 402 fg.
3 Dette mener Henrik Schuck; jfr svensk Hist. Tidskr. 1895 s. 46 fg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
