Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Harald og Havsfjord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76
Johan Schreiner.
ling bevislig var foregått med det helt tilsvarende uttrykk
dgglingr. Det nyttes i Ynglingatal om en sagnkonge som
hörte til Ynglingenes ætt, og dessuten i et vers om to
konger som kjempet imot Harald. Men det er også en ånnen
og kanskje sannsynligere mulighet. Ifölge tradisjonen i
Yng-lingatal stammet slekten i Vestfold fra de mektige og
beröm melige Yngling-konger i Uppland, og skibshaugene i
Vestfold synes å bekrefte det. De har tydeligvis sitt ophav
i fyrstegravene ved Gamle Uppsala. Men tilsvarende
båtgraver, som også peker mot Uppland, finner vi ved Karmsund,
i nærheten av Avaldsnes \ hvor Harald selv blev begravet,
og hans ættegård vei må ha ligget. Derfor er det ikke
ute-lukket at Haralds slekt, like fullt som Vestfold-kongene, kan
ha gjort fordring på den fornemme avstämning. Samme
pre-tensjon hadde visstnok også Hålöygjarlene, å dömme efter
et vers av skalden Kormak, hvor Sigurd jarl kailes allvaldr
Yngva aldar, landsstyrer av Yngves slekt2. Hvordan det nu
enn forholder sig, er hovedsaken at vi må regne med flere
muligheter når det gjelder å tyde betegnelsen ynglingr.
Ordet kan derfor ikke tas som bevis for noe som helst.
De uttrykk som samtiden brukte om kong Harald,
allvaldr austmanna og sonr Halfdanar, ungr ynglingr, syntes å
peke i samme retning: mot Öst-Norge. For så vidt stemte
de godt overens, ja formelig bekreftet hverandre. De to
ut-trykkene gir visstnok tilstrekkelig forklaring på den
opfatning som möter oss i sagatradisjonen. Vi tör tro at den
ene og alene bygger på en feiltolkning3.
Til de kvad som blev diktet for kong Harald föres vi
1 Haakon Shetelig, Osebergfundet I s. 225 fg. I Storhaug på
Gunnarshaug på Karmöy fantes en gull-armring som må være eldre enn 850. Jan
Petersen, Vikingetidens smykker s. 150 fg., særlig s. 158.
2 Muligens tilhörer likevel dette uttrykk et kongekvad. Jfr. Finnur
Jönsson, Den Oldnorske og oldisl. Litteraturs Historie (2. utg.) I s. 529.
3 Hverken Dovre- eller Hadelands-sagnene kan tas som vidnesbyrd om
Haralds tilknytning til Östlandet. De er helt uhistoriske og temmelig sene.
Jfr. Moltke Moe, Samlede skrifter II s. 103 fg. Halvdan Koht s. 247 fg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
