- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
12

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Mot Nord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12

MOT NORD

stige. Det var da mot tyngde-loven! Løse denne gåde kunde
han ikke.

Senere i livet er jeg kommet til det resultat, at denne fuglenes
evne til å sveve på ubevegelige vinger, skylles deres nøie kjenskap
til de opstigende luft-strømmer.

Når luft blåser henover den ujevne jord-overflaten, eller over
vann-flaten som er ujevn på grunn av bølgene, så danner der sig
hvirvler med op- og nedadgående luft-strømmer. Det er samme
mengde luft som går ned som op; men luften som drives op, har
større hastighet enn den som synker ned igjen, og har derfor hvad vi
i fysikken kalier: en større levende kraft, og er istann til å holle en
fugl svevende, som vet å benytte sig av den, og endog føre den
fremover, idet fuglen stiller vingene slik at den, så å si, stadig glir
utover denne opstigende luft. Så vitt jeg kan skjønne, må dette
også være forklaringen på havhestenes flukt over bølge-ryggene og
langs med bølge-dalene. Ved nøie å iaktta dem og krykjene på
sidene av skuten, vil en også finne at det er visse steder hvor de
har særlig lett for å holle sig svevende, og det er netop hvor det
må ventes å være sterke opstigende luft-strømmer, som f. eks. på
lo låring av skuten, mens de når de kommer på andre steder, som
f. eks. i le av skroget, ufeilbarlig må bruke vingene.

Den for mig verdifulleste oplevelse i denne tid var sikkerlig den
som jeg finner anmerket i dagboken for denne sjette dag: „Alle
spor av sjøsyke forsvunnet. Tilværelsen utmerket." Jeg feiret den
også ved å sitte oppe til klokken tre om natten og røke hollansk
tobakk av langpipe og lese en tysk røver-roman.

Dagen efter (17. mars) dampet vi fremdeles i samme vær.
Temperaturen sank noe, den var blit — 5 ° C. om morgenen; men vannet
var enda varmt Atlanterhavs-vann; det målte 5 ° C. i overflaten.

Om middagen var vi på 65°55’n. br. og l°14’v. 1. det er
omtrent på samme bredde som den nordlige del av Island. Havhesten
så vi nu i store mengder; men det var også omtrent alt liv.

I disse dagene ble det holt utsalg til folkene. Mange av dem
kommer ombord med lite annet av klær og fornødenheter enn det
de bærer på sin kropp. Vistnok fikk de forskudd til utstyr før
avreisen, men det turte de bort; for ture kan de så lenge de
er på lann. Av de forsyninger som er tatt ombord til dette bruk
for skibets regning, må de derfor nu kjøpe hvad de mest trenger.

Den ene dagen var det utsalg av klær, ull-trøier (de såkalte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free