Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Mot Nord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13 MOT NORD
luseva), ull-klær, seilduk til overtreks-klær, sjø-støvler o. s. v. Og
folkene kom efter tur og valgte og forsynte sig. Hvad de tok ble
skrevet op og siden fratrukket deres hyre. Neste dagen var det
utsalg av tobakk, såpe og støvle-lær på samme vis.
Dette var forberedelser til det nye eventyr-livet der foran i isen
og kullen, og jeg fulgte dem med levende interesse. Det er som
forberedelsene til jakt- og fiske-turer er det forventningsfulle
preludium som inneholler en del av gleden. Det åpnet gløtt in i det
som skulle komme.
Slike overtreks-klær av seilduk måtte også jeg skaffe mig, og de ble
sydd av seilmakeren. De var ikke så meget til beskyttelse mot kullen
som mot spekk og blod-søl, og det fortalte om fangst og oplevelser.
Ellers begynte nu livet ombord å komme i sin regelmessige
gjenge. For fangstens skyll har som nevnt disse Ishavs-skutene et
stort manskap, og vi var to og seksti mann.
Kapteinen, to styrmenn, to maskinister, stuert og passasjer hadde
sine lugarer atter unner halvdekket. Resten av manskapet, noen
og femti mann, holt til i den store folke-lugaren forut, hvor de
hadde sine køier i to rader over hverandre langs begge sider.
Når en trakk fra de såkalte dag-mennene som ikke gjorde
regelmessig vakt på dekket, som kokk og koksmatt, tømmermann,
seil-maker, båtsmann osv. ble de like fullt mer manskap til deks-vaktene,
som skiftet hver fjerde time på almindelig skibsvis, enn det trengtes
til å manøvrere skibet, til seil-setting og utkikk og ror.
Det er derfor for det meste et dovenskapens liv ombord i disse
skutene, når det ikke er fangst; og det er vanskelig å holle folkene
i virksomhet.
Helst når det var kallt og ufyselig vær på dekket, vilde de gjerne
stikke sig bort og ned i folke-lugaren forut, hvor de sat og røkte og
prekte, eller stekte „denge" på byssa. Kaptein og styrmenn hadde
et svare strev med å finne dem og jage dem op på dekk igjen, og
når de ble påtruffet dernede, kunde det ofte gå varmt for sig, både
med ord og med mer slående argumenter.
Da „Viking" var en ny skute, var det en del av båtsmans- og
almindelig matros-arbeid som skulde gjøres, og det hollt en del av
manskapet i stadig arbeid, ialfall foreløbig. Platting ble slått,
skamfilings-matter og andre matter ble flettet, blokker laget i stann,
taug-stropper spleiset, osv. Tømmermannen og snekkeren hadde arbeid
nokk med å lage tralverk og annet smått utstyr av forskjellig slag.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
