Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Mot Nord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16
MOT NORD
drevne reise-skildringer, kunde knapt gjort et intrykk som denne
natt med det hemske lys i nord, og den spøkelsesaktige gnislende
lyden, og de enkelte is-flakene på den natsvarte flaten. Og så —
senere — spillte nordlyset op bak sky-sløret som svant litt efter litt.
Kapteinen vilde ikke gå in i isen om natten, og holt langs kanten
nordøstover; men de støt skuten fikk, mens jeg sat og leste i
kahytten, minnet stadig om at isen var ikke langt borte.
Da jeg tørnte ut neste morgen, det var søndag 19. mars, var vi
i isen (på obs. 69°52’n. br. og 4°50/v. 1., — 1°C.).
For et syn! Blennende hvit, dekket av nysne, strakte isflaten
sig til alle kanter. Ikke en svart flekk, bare hvitt, så en snøtt
kunde holle øinene åpne, men måtte gløtte en smal sprekk på ett
ad gangen. Og ovenover en klar vinterhimmel, lys og blå.
Fikk en vennet øinene til det blennende hvite, så en at det var
åpninger; men flakene lå så tett sammen at det ved første øiekast
og på litt avstann så ut som en sammenhengende flate.
Men se der kom det seilende noen hvite fugler, drivhvite, som
sneen, og noe større enn en krykje. Jeg syntes aldrig jeg hadde
set noe så vakkert, der de kom svevende gjennem den blå luften
og skinte i solen. Det var ismåken (Pagophila eburnea), som jeg
nu så for første gang, men som det siden skulde bli mange av.
Dens fjær-kledning er, når den er voksen, helt hvit uten en mørk
fjær. Det eneste mørke på den er føttene og øinene som er sorte,
og så nebbet som også er sortaktig. Runt øiet har den en
vidunderlig karminrød ring, som bare kan ses på nært holl, men som gjør
den enda vakrere. De unge fuglene i det første år har sorte spetter
over hele fjær-drakten. Disse spettene forsvinner efterhvert som de
vokser til.
Engelskmennenes betegnende navn for denne fugl er
elfenbens-måken (ivory gull), men vort ismåke er kanskje like treffende, for
i aller egentligste forstann er den isens fugl. Liksom dens drakt er
hvitere enn noen annen fugls, så finnes det vel knapt noen mer
typisk isens beboer — det skulde da være rosen-måken; men den
er så sjelden.
Ismåken treffes omtrent aldrig utenfor is-strøkene, men der finnes
den mest overalt. Unner Fram-ferden fant vi den om sommeren
over hele Polhavet nord til 85 ° n. br. og leilighetsvis kommer den
nok enda lenger nord. Den streifer om, dels enkeltvis, dels i større
eller mindre flokker. Og ikke så snart har du feilt en bjørn, en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
