Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Mot Nord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
15 MOT NORD
og stuerten kom in, lyttet jeg til samtalene mellem dem om alt som
hadde hent i tidligere år, om skuter og skippere, og især hvad
utsiktene kunde være for vor fangst.
Endelig den ottende dagen (lørdag 18. mars) skulde det merkelige
henne. Kl. 8 om morgenen var vannets temperatur sunket til 2 ° C.
Ved middag var vi kommet på 68° 16’n. br. og 4°43’ v. 1. Vi kunde
ikke nu være langt fra isen.
Mot kveilen ble da også den første isen mellt. Jeg kom på
dekket i en fart, men så først ingenting i mørket. Jo der skjøt noe
hvitt ut av det svarte. Det vokste og vokste, ble hvitere, så lysende
hvitt på den natt-svarte flaten — det var det første is-stykket,
kommet fra de umådelige is-markene, som jeg jo visste strakte sig der
nord i polarnatten unner nordlys og stjerner. Det gikk som et støt
gjennem mig. Hvorfor? Jeg hadde vel set mange like store is-flak
før, og det var ikke det minste merkelig ved dette. Men det var
nu likevel på terskelen til den nye, ukjente verden, omstrålt av hele
et ungdommelig sins fantasi og eventyr-lyst.
Der var et flak til, der var fler. Hvite skjøt de ut av mørket
forut, gle forbi med en skvulpende, knitrende lyd av vuggingen i
sjøen, og hvite svant de igjen bak. Av og til dunket skibet mot et
stykke, så det ristet.
Men hvad var denne eiendommelige gnislende, brusende lyden
der i nord? og denne hemske lysningen? Ja denne lysningen! nu
så jeg den først tydelig. I syd var himlen overtrukket av et jevnt
mørkt sky-slør, men der nord var sky-sløret oplyst nedenfra av et
hvitt skimmer som strakte sig helt fra nord til vest. Det var
sterkest nede ved horisonten, men nådde helt op mot zenit.
Det var gjenskinnet fra de hvite is-markene mot skylaget over, og
lyden var bølge-skvulpet mot is-kanten, og av flakene som i
dønningen gnisser mot hverandre.
Mer så jeg ikke enda, men stadig kom vi nærmere. Lyset ble
sterkere, de drivende flak omkring ble hyppigere. Så støtte skibet
nu og da mot et større flak, det ble reist på enne og kastet til side
foran den sterke baugen. Unnertiden var støtene så vollsomme at
hele skibet ristet, og det var som en fikk en trykk forover på dekket.
En kunde ikke være i tvil om at det her bar in i noe nytt.
Meget hadde jeg lest om denne is-verden, og mange billeder
hadde fantasien malt av den og av det første møte — bare ikke
dette. De villeste former, med tårnhøie is-spir fra de mest over-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
