Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Drivisen og Polar-Strømmen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
26
DRIVISEN OG POLAR-STRØMMEN
flakene, og fra dem henter Ishavs-farerne sit vann, både til mat og
drikke, og også til maskinen, hvis de da ikke bruker sjøvann til den.
På den ovenfor beskrevne måten, ved frysning på unnersiden
mest vinter og vår, og smeltning på overflaten hver sommer,
fortsetter isen sit liv år efter år. I de umådelige drivende is-markene
vil en derfor møte mellem hverandre is-flak av alle aldre, fra den
nyfrosne is på råkene, som kanskje bare er noen få centimeter tykk
og snøtt nok bærer sin mann, til de flere år gamle mektige flak, og
de svære is-koss, som kan rage en fem til seks, ja en sjelden gang
kanske en otte eller ni meter over vannet, og som går ned til en
50 og 60, ja stundom til 70, kanskje 80 meter unner vann-flaten.
Jo flere år gammel isen blir nord i Pol-havet, desto tykkere
vokser den, — og jeg skulde anta at direkte ved frysning, uten at
flakene stuves sammen eller skyves op på hverandre, kan de efter
en tre til fire år bli sine tre meter tykke, eller noe mer kan henne.
Men ikke alle flate flak av den almindelige polar-isen er så tykke,
da de fleste er yngre. På den annen side, består mange flak av
sammenstuvet is, og kan da være meget tykkere.
Efterhvert som isen når ut i gapet mellem Spitsbergen og
Grønland og videre sydover, blir den drevet mot vest in langs
Grønlands-kysten. Det er på grunn av jord-rotasjonen, som gjør at alle
strømmer på den nordlige halvkule bøies av mot høire, sterkere jo lenger
nord en kommer. Unner driften sydover følger derfor selve
polarisen de grønlanske kyst-banker i et brett belte.
Men utenfor denne is som kommer nordfra, dannes det i selve
dette strøk mellem Spitsbergen, Island og Grønland, om vinteren og
til langt ut på våren, store masser av is som kan dekke havet i vid
utstrekning øst for randen av den egentlige polar-is.
Sjøen har her lett for å legge sig til, fordi den om høsten gjerne
er dekket med et lett overflate-lag av vann med lav salt-holdighet,
som for en stor del er dannet ved isens smeltning om sommeren.
Da det er så lett at det, selv ved fryse-punktet, flyter ovenpå
det tungere, saltere vann unner, blir dette ofte tynne overflate-lag
hurtig avkjølet, hvis det er stille, og det skal da ikke så stor frosten
til før det dekkes med is. Kommer et større sne-fall til, går det
særlig fort for sig.
Denne is vokser gjerne hurtig, den brekkes op i større og
mindre flak, stuves sammen til små skrugarer og koss, åpner sig igjen,
fryser osv., på lignende vis som polar-isen lenger nord; men den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
