Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Grønlands-selen eller Sale-selen (Phoca Groenlandica, o. fabr.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42
GRØNLANDS-SELEN ELLER SALE-SELEN
såret sel angriper, så anser de en voksen hann av sale-selen som
den farligste på grunn av dens hurtighet og behendighet.
Den skal kunne dykke ned til fast utrolige dybder. Ved Rødø
i Helgeland ble således flere stykker fanget i garn på 100 favnes
(190 meters) dyp, og ved Vardø skal (efter Robert Collett) en
sale-sel endog være tatt på line-krok på 150 favner (280 meter). Det
synes vanskelig å fatte at et lunge-åndende pattedyr, som kommer
ned fra sjøens overflate, skal kunne holle ut trykket på et slikt dyp,
det blir altså i dette tilfelle omtrent 28 atmosferer. Det skal bl. a.
en kraftig muskulatur til for å klemme nese og munn så fast igjen
at vannet ikke presses in i lungene.
I vannet drives selen frem ved en kraftig vrikkende bevegelse
til sidene av bakkroppen med baksveivende som spiles ut vertikalt
og danner et ypperlig „propel" apparat. Framsveivene brukes ikke
til å drive frem, men til å holle likevekt og styre med. Den fart
den kan opdrive i vannet er mest utrolig. Når den piler forbi
unner en, ser en den mest bare som en skygge eller en strek.
På isen beveger Grønlands-selen sig derimot med vanskelighet.
Baklemmene, baksveivene, kan ikke rettes forover, og frem kommer
den helst ved å krumme ryggen op, så bakkroppen trekkes frem,
og så rette sig ut igjen så forkroppen blir skubbet fremover, mens
bakkroppen med baklemmene holler imot på isen.
Ved at dette gjentas hurtig kommer den merkelig raskt frem,
med en bølgebevegelse eller en slags bølge-galop, men ikke fortere
enn at en mann kan springe den op.
Det har vært tvil om den hjelper til med framsveivene unner
denne bevegelse, eller om de holles bakover, nær in til kroppen.
Jeg har ofte set den bruke famsveivene til å ta tak på isen med
for å skubbe sig frem, og i sporene efter en sel, som har gått over
isflakene, ser en også gjerne små merker efter framsveivene som den
har brukt. Når den ligger på kanten av flaket og gjør sig klar til å
stupe i vannet, vil en ofte se den legge framsveivene forover for å
ta tak i isen.
Når den hopper op på isen fra vannet, kan den ofte ta tak på
is-kanten med framsveivene for å hjelpe sig in.
Carroll forteller at når selene ved Nyfundland blir „stengt inne",
ved at isen tetner, så de ikke kan komme i vannet, så drar de på
vandring over isen i rett linje mot åpent vann, som han mener de
kan lukte selv på femti kvartmils avstann. En kan se dem strekke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
