Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Grønlands-selen eller Sale-selen (Phoca Groenlandica, o. fabr.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
43 GRØNLANDS-SELEN ELLER SALE-SELEN
hals og være, sier han. Jeg har mine tvil om dette, jeg skulde heller
tro at den mørke himmel over åpent vann altid vil være en like god
veiledning for dem, og den kan ses langt unna.
De går helst om natten, og på noenlunde is og i kalle netter,
sier Carroll de kan gjennemsnitlig tilbakelegge en kvartmil i timen.
Han har skutt slike vandrende seler, hvis framsveiver var blodige
med hår og skinn slitt av.
Jeg har ikke hørt om slike lange vandringer av selen over isen
i Jan Mayen havet. Det vil sikkerlig ikke skje så lenge mødrene
ammer ungene, da de ikke vil gå fra dem i den tiden. Det vil også
være ytterst sjelden at isen holler sig så lenge tett og ubrutt at det
skulde være nødvendig i dette farvann.
Sale-selen sover på isen. Denne søvn er eiendommelig: med
få minutters mellemrum åpner den øinene, løfter hodet og ser sig
om — så dupper den igjen. Det er mulig at dette skjer helt
automatisk og bevistløst; men øines noen fare er den lys våken i samme
nu. Er det mange seler sammen, som det gjerne er, synes
vakt-hollet å være særlig overtatt av enkelte seler, og det påstås at disse
helst er hunner.
Den kan utvilsomt også sove i vannet; men i den tid selen er
mager, må det ha sine vanskeligheter, da den vil være nøtt til
stadig å arbeide for ikke å synke.
På isen kan sale-selen ligge lange tider ad gangen særlig
unner hår-fellingen, og den synes å ha en utrolig evne til å dovne
sig i dagevis.
Det er ytterst merkelig at selv om selene, både denne og andre
selarter, har ligget lenge på isen, og omtrent på samme sted, så er
det ikke smeltet noen fordypning i isen unner dem. Det er jo
varmblodige dyr, med omtrent samme blod-temperatur som vi mennesker,
jeg målte temperaturen hos klapmytsen til å være mellem 36,8 og
37,4° C. Hvis et almidelig lann-dyr lå så lenge på isen, vilde det
smelte en dyp „beie" ned i den.
Det er åpenbart det tykke spekk-laget unner huden som virker
isolerende, og som beskytter dyret mot å miste varme ved en
smeltning av sneen og isen. Utvendig får skinnet og dette spekk-lag nær
på samme temperatur som omgivelsene.
I vannet er disse selene, ganske anderledes muntre og kåte
enn på isen, og de kan der ofte boltre og leke sig. De kan stå på
enne med halve kroppen op av vannet, det er som vi når vi „trår
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
