- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
86

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

86

HVOR KAN UNGFANGSTEN VÆRE ?

kveilen var klar og lys. Tankene sneg sig ut over disse uendelige
is-markene mot vår-kvellen i Norge.

Men nei, det er surt her i vinnen; det er godt å komme in i
den lune kahytten. Og så en koselig pipe i hvert vort
sofahjørne med benene på bordet, og vi taler om livet derhjemme og
vår-jakten.

Nu trekker rugden over gran-toppene langs myr-kanten. Så
fredelig og vakker en slik vår-kvell i skogen, og så langt fra dette
slitet og sutet om en skal finne in til ungfangsten eller ikke, som her
ligger som en mare over all tilværelsen.

Så kommer stuerten med glass og flaske og varmt vann; vi må
jo ha en toddy i anledning av høitiden vi også.

Vi brygger vore glass, stopper en ny pipe, og kapteinen
forteller om sine mange oplevelser til lans og til vanns, og om livet
her på Is-havet.

Han hadde nok vært en farlig vilstyring, da han, enda unge
gutten, først kom i denne farten; men snart avanserte han til skytter
og styrmann, og fikk ord for å være blant de beste ungdommene;
en drivende uvørning var han sikkert.

Så skulde „Magdalena" ha ny kaptein. Unge Krefting mellte
sig til posten enda han var bare noen og tyve, og folk syntes helst
det var frekt. Men Krefting gikk til rederen i Tønsberg, og snakket
for sig. Denne mente at han var da rent for ung. Krefting svarte
at var det ikke annet iveien, så var jo det en feil som rettet sig
med årene.

Det ente med at han fikk „Magdalena", og rederen fikk ingen
grunn til å angre på det. Den unge uvørningen slo henne lastet tur
efter tur, og rederen slo sig op år efter år.

Men uvørren til å seile og gå på isen, var han, og skuta fikk
tåle litt av hvert.

Så var det det året hun ble så sørgelig lekk. I
klapmyts-fangsten unner Grønland hadde han gått på isen i svær sjøgang,
og hadde nok fått henne stygt skamfert; men in i god fangst kom
han, og slo henne søkkende lastet.

Da de kom ut i sjøen igjen trakk hun uhyggelig med vann, og
det var et slit å holle henne flytende.

Manskapet ble kjed av denne evindelige pumpingen natt og dag,
og på hjemveien nær Island, da de så en av de andre skutene i
nærheten, bestemte de sig til å gå i båtene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free