Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
87 HVOR KAN UNGFANGSTEN VÆRE ?
Det kom en deputasjon av båtsmann og noen av skytterne atter
i kahytten til kapteinen for å si fra manskapet, at de hadde hollt
råd, og var enige om at det ikke var forsvarlig å stå lengere
ombord i denne lekke skuta, som de ikke kunde holle flytende, derfor
hadde de bestemt sig til å gå fra borde.
Kapteinen gikk på dekk. Han fant manskapet samlet ved
rekka, en del av dem var alt oppe i båtene ferdig til å låre.
Tilfeldig lå det en tømmermans-øks på dekket. Kapteinen sa:
„Så dere vil gå fra borde; ja jeg skal hjelpe dere å låre jeg
gutter," og dermed grep han øksen, og gikk bortover mot båtene
for å kappe båt-fallene. Men da kan det henne karene kom ut av
båtene og på dekk fortere enn de var kommet in.
Og så hollt han en tale for dem, og sa at de var noen barn.
Her hadde de en stor og verdifull last, og så vilde de gå fra den,
bare fordi de i noen dager enda vilde få slit med å pumpe. Men det
var en overgang, som reven sa, han ble flådd, og så vilde de få en
part som de knapt hadde fått før. Men hvis de nu gikk fra, hvad
vilde da parten bli? Han kunde si dem den ble meget mindre, og
hvordan ble det da å komme hjem?
Karene ble ombord de, og fortsatte å pumpe, og „Magdalena"
nådde hjem. Da de kom in på Tønsbergs havn, satte Krefting henne
in på grunna så langt hun vilde flyte; der lot han ankeret falle, og
der sank hun straks de hollt op å pumpe; men hun lå trygt, og de
som var glade var manskapet som fikk en stor fortjeneste, og rederen
som hadde tjent en formue.
Ellers var det nu det med „Magdalena" da, at hun hadde ingen god
baug til å gå i isen med, den var for rett op og ned, hun rente sig
ikke op på flakene, og det røinte for meget på når en ramte til.
Men fram måtte en jo, skulde en nå in dit selen lå.
Særlig vanskelig var nu denne svære isen unner Grønland,
i Danmark Stredet, der klapmytsen lå. Den var styggere og verre
enn den isen sel-fangerne var vant til tidligere i Jan Mayen havet,
og de andre skipperne var forsiktige og hollt sig tilbake der.
Krefting klemte på han, og fram kom han, og sel tok han ;
men skuta var gjerne lekk som et soll hvert år han kom hjem med
henne. Rederen klaget jo litt over alle de svære reparasjonene;
men så tjente han jo også bra og vilde ikke for noen pris miste
den uvørne skipperen sin. Og hver vinter ble „Magdalena" over-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
