- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
101

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GÅDENS LØSNING

101

Det blir mer og mer sansynlig at de andre skutene virkelig er
i fangsten. Vi går nordover for å lete efter dem. „Geysir" følger
efter, men blir snart atterut-seilt.

Den 18. april (—9° C., bris av NV.) kom vi nord til hvad
vi mente måtte være „Nord-bukta" eller „Bayis-bukta"; vi
regnet å være på omtrent 73° 50’ n. br. og 10° 10’ ø. 1. ved
middag.

Vi gikk videre i blå bay-is og „tallerken-is", og kom så langt at
vi fikk se „Hårdråde" ligge fast og stange. Hun er lett kjendelig på
langt holl, den skuta, med den høie nesa, og baug-sprydet som
peker op i været.

Nu kan du tro han maser gamle Castberg; han har folk på isen
for å skjære råk. Heller ikke han kan altså være kommet i
ungfangsten, og her synes det ikke å være mer å gjøre. Vi gikk ut igjen
og sydover.

Det er merkelig slike bråe overganger her er: Kl. 8 om kveilen
i noenlunde klart vann, var temperaturen i vannet 2,9° C., altså
ren „Golf-strøm"-temperatur på disse bredder. I luften var det—8° C.
Kl. 10 om kveilen et par mil lengere sydvest var det nyfrossen
bay-is, og temperaturen i vannet var —1,6° C.

Neste dag (19. april, obs. 73° 44’ n., 11° ø., —8° C., bris av S og
V) var „Morgenen" og tyske „Jan Mayen" i sikte. Over middag
kom „Jan Mayen" op på siden av os, og Krefting og jeg gikk
ombord og var der til om kveilen.

Samtalen dreiet sig selvsagt igjen om ungfangsten, og om det
lønnet kull og tid å lete lengere efter den?

Det syntes tvilsomt; det var alt sent i april nu; men det var
frykt for skutene der nord, de kunde være i fangsten.

Det ble besluttet å holle videre sydvestover langs kanten, for
om mulig der å finne et bedre sted å komme in i isen og nordover.

Kaptein Deuchars fortalte om livet på Davis-stredet og
Baffins-bukten, om hvalfangsten der, om laksefangsten med garn, om
alke-og anne-jakten, om isen der og om forlisene.

Så talte vi om Bottle-nosen og om hval-fangsten her innenfor
isen unner Grønlands østkyst, og om den norske sel-fangeren
„Mjølner", som iår skal forsøke sig med å skyte hvalen fra skibet med
granat-harpun.

Av Grønlands-hvalen, som det før var slike mengder av her i
havet mellem Spitsbergen og Grønland og ved Jan Mayen, er det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free