Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102
GÅDENS LØSNING
Jallerken-is". 18. april 1882.
nu bare noen få igjen, og de holler mest til inne i det åpne
vannet unner Grønlands østkyst, på insiden av drivisen. Der går enda
et par av de skotske hvalfangerne in hvert år i juni efter at de er
ferdig med sel-fangsten.
Siste år hadde en av dem, „Hope" var det visst, gått i fjorten
dager gjennem isen før den rakk in i lann-råken. Den hadde nok
fått to hvaler.
Mangt kunde henne unner fangsten på den store hvalen fra de
små robåtene, fortalte Deuchars. Når harpuneren setter fast en hval,
har han først sin belønning for harpunen som han skyter fra
kanonen; men dernest ekstra belønning for hver hånn-harpun han kan
hive i den, efter at denne første harpunen er skutt fast. Det er
derfor fristende å ro så nær hvalen som mulig, før han skyter.
Så en dag lå en stor hval og sov på sjøen mellem noen små
sprette flak. Som før nevnt holler denne hvalen sig helst i små-isen,
og forlater sjelden isens ytter-kant. Det ble rodd forsiktig frem mot
den, en må sette årebladene lydløst i vannet, og for all del ikke
komme nær et is-stykke.
Båten gled stille frem, harpuneren stod ferdig ved kanonen forut,
fingeren på avtrekkeren.
„Vell rodd"! nermere og nermere seg det med god fart. Den
svære kjøtt-massen lå enda urørlig, det er som et stort skjær i
sjøen.
Nu var de tett inpå den, de andre sat så spent at de mest
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
