- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
129

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NORDOVER EFTER „H ANN-SELEN" OG SYDOVER IGJEN 129

på. Steke-pannene er i sving hele dagen der forut på byssa, alle
har de sit å steke, og det er stadig akkedering om panne-tørn, for
det er jo ikke plass til så mange på en gang.

Og der måker de op hver for sig på pannene med poteter, og
opblødt brød, og fisk, og kjøtt-stykker — eller hvad annet de kan
ha samlet sig op — med så meget smør og flesk som de bare kan
skaffe. Fett må det være, gjerne så det flyter.

Smør og flesk er det Ishavs-fareren liker best. Pengene har
ingen verdi deroppe, men for smør- og fleske-rasjonene kan en få
kjøpt omtrent hvad det skal være.

Har en stekt ferdig, så spises det, og det er mest utrolig for
noen toppete tallerkener med fett-glinsende saker som går ned. Til
det kommer kaffe om det er noen å opdrive hos kokken. Og så en røik
og en prat, eller kanskje et slag dam eller domino, og det spilles da
om stykker av skråtobakk. Men snart er det på’n igjen med stekingen.

Følgene uteblir da heller ikke, jeg kunde se mange av dem svelle
ut og bli runnere for hver dag, ja noen trutner likefrem faretruende;
de kom ombord som magre slanke ynglinger, og nu er de alt „fede
drenge" med basun-kinner; hvad vil de bli før reisen er slutt?

Men ofte førte all denne forspisingen på fete saker til
vanskeligheter, og ikke så sjelden kom de atter til kapteinen, som må agere
doktor, og de klaget over „vont for brøste". Kapteinen ga dem da
gjerne dyvelsdrekk eller ånnen djevelskap, som syntes å ha en god
virkning; de kom ialfall aldrig igjen.

Kapteinen og jeg drev av og til fugle-jagt, skjøt alker og teist
med hagl og med salon-rifle fra skuta. Stundom tok vi en båt og
drog ut efter alkene som lå i flokker i buktene i isen, og det var
gjerne et stadig trekk av dem op og ned langs is-kanten. Når disse
flokkene kom susende på skudd-holl forbi båten, gjalt det å passe
op. De har en svær fart, og før en har erfaringen, blir det helst
bom; men har en først lært at en må holle flere meter foran fuglen,
går det snart bedre, og de er da ikke så vanskelig å treffe, for de
har en stø flukt; og den ene fuglen efter den andre tumler i vannet.
En del blir også skutt, mens de ligger på vannet, eller som de
kommer dukkende op nær os. Litt efter litt samler det sig en ganske
pen haug i bunnen av båten, og de er en kjærkommen tilvekst av
fersk-mat til vort kjøkken.

Syntes vi så vi hadde fått nokk, bar det igjen tilbake til skibet,
og koselig var det efter den friske sjøturen å komme in i den varme

9

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free