Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORDOVER EFTER „H ANN-SELEN" OG SYDOVER IGJEN 130
kahytten, få av sig sjøhyre og sjø-støver, og så sette sig ned til
stuertens gode middag, som ventet. Efterpå var det gjerne en hyggelig
stunn med en fredelig pipe i hvert vort sofa-hjørne. I grunnen var
jo livet ganske bra, tross den vriene selen og denne enda vrienere
isen.
Blink-skytning for skytterne ble det også drevet med på isen når
det var anledning. Det ble skutt med fangst-riflene: både
ekspress-rifler og almindelig tenstempel-rifler.
På dekket skjøt vi også meget med min salon-rifle. Jeg hadde
god øvelse med den, og hadde ombord fått ord for å være en ganske
god rifle-skytter. Men en dag vi drev og skjøt, ble det stillet op
en rifle-patron på bakken, og jeg skulde skyte den med salon-riflen.
Det syntes jo en lett sak, men til min forundring veddet Hans
Snekker en fjerding tobakk på at jeg ikke kunde treffe den. Jeg tok
veddemålet og skjøt, men bommet den ene gangen efter den andre,
og tapte først en fjerding, så et halvt punn, så et helt. Kapteinen
lo og mente han skulde nok greie det, men skjøt også bom flere
skudd. Alle lo.
Jeg skjønte ikke hvad dette kunde være; var det vinnen som
drev kulen av? Men så fikk jeg se at kornet sto helt på den ene
siden av løpet; det ble almindelig munterhet; skøieren Hans hadde
nok hat sin del i det. Nu måtte patronen til; tre skudd på rad,
det ene hullet i det andre, så den så vitt hang sammen; men Hans
vilde ikke vedde mer.
Søndag 7. mai (omtr. 75° 30’ n. br. og 57° ø. 1., —3° C., svak
bris av N) drog vi videre syd og sydøstover, og gikk i bay-is hele
dagen. Både kapteinen og jeg har lagt merke til at i den senere tid
ser vi merkelig få havhester med hvitt bryst. Vi så mange av dem
i begynnelsen, men det er liksom de lysere formene med hvite bryst
fins mest ute i sjøen lenger syd, og at det er mest den grå formen
her nord i isen. Vi så også en flokk med syv snespurver.
Om eftermiddagen så kapteinen en troll-sel stikke det vesle hodet
sit op i en råk i bay-isen. Dette er en egen, ganske liten art av
sel, mener fangst-mennene. Jeg var selvsagt begjærlig efter å få tak
i dette merkelige dyret; men en ser den bare nu og da, og altid
enkeltvis. Et ensomt, gådefullt vesen synes det å være.
Meget av denne unge isen er ofte farvet rød på unnersiden, og
slik is kalier sel-fangerne ofte „sel-is"; for de mener at selen gjerne
går op på den.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
